Blikk på: Universitetet i Nordland

Fra undervisning på campus til nettstudier

 

Høsten 2009 startet et stort utviklingsarbeid  ved universitetet i Nordland i forbindelse med at en skulle gjøre den desentraliserte sykepleierutdanningen nettbasert. En stilte spørsmålet om hvordan takle overgangen fra undervisning på campus til nettstudier. Tiden var kort og allerede januar 2010 skulle det første kullet starte med nettstudier. Utviklingsarbeidet førte til innføring av ”operasjonalisering av studieplan”.

 

- Vi startet med en studietur til Universitetet i Umeå for å få innblikk i deres erfaringer med en tilsvarende utdanning. Utover det var det opp til en arbeidsgruppe på tre personer til å sette rammene for det videre arbeidet, to fra sykepleierutdanning og undertegnede, sier Tom Erik Holteng, leder for Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) ved Universitetet i Nordland (UiN). SEVU er UiN sin støtteenhet for fleksible og nettbaserte studier.

 

Han forteller at gruppas hadde fokus på å se hvilken pedagogisk plattform en skulle bygge studiet på. De valgte Morten Flate Paulsen sin kooperative frihet i et læringsfelleskap, i denne teorien ligger ambisjoner om gi studenter både individuell frihet og tilgang til et læringsfellesskap.

- For meg som var helt ukjent med sykepleierutdanningen, måtte selv studere denne i oppstarten av prosjektet. I mine selvstudier registrerte jeg at studieplanen beskriver både innhold, arbeidsmåter, og vurderingsformer. Dis

se hadde våre lærere et forhold til ved campusbasert undervisning. Hvordan skulle vi nå gå frem for å få dem til å tenke nettstudier? Vi valgte en modell som beskriver verktøy og aktivitet. (Se modell)

 

Modellen kalles for ”operasjonalisering av studieplanen” og Holteng forklarer at de brukte tilstrekkelig med tid på å diskutere modellen i fagmiljøet. Han presiserer at selv om de hadde en pedagogisk teori som fundament, måtte en ta neste skritt som var å tenke igjennom hvordan en skulle konkretisere læringsaktivitetene.

 

- Hvordan kan dette hjelpe foreleserne?

- For en foreleser som har sin faglige styrke i anatomi, medikamentregning, etikk eller andre sykepleierfaglige tema, ble det viktig å synliggjøre at undervisning i faget består av en del aktiviteter som de har utført i mange år i et klasserom. Nå må de finne nye måter å gjennomføre disse aktivitetene på via nettet. I figuren forsøkte vi å vise at en aktivitet som f eks formidling av fagstoff kan gjøres på flere måter som er mer eller mindre teknisk avansert. Gjennom demonstrasjoner, utprøving og instruksjoner fikk de faglige etter hvert et forhold til de ulike verktøyene. Vi gjennomførte samtaler i grupper eller en-til-en og kom vi etter hvert frem til hva som kunne bli gode løsninger. Her valgte lærerne både likt og ulikt etter hvilke fag de underviser i og hvilke erfaringer de har med IKT fra tidligere, forteller Holteng

 

- Hvordan kan dette hjelpe studentene?

Vi har tro på at denne prosessen faktisk bidrar til at studentene opplever lærere som har et større engasjement og tilknytning til sitt eget fag. Dette fordi de har vært en del av en slik prosess. Lærerne har nå et bevisst og reflektert forhold til hvorfor de har valgt alle teknologiene og de er bedre rustet til å se kritisk på hvordan de ulike verktøyene fungerer isolert sett og i sammenheng. Vi er opptatt av at flere teknologier sammen utgjør en helhet og både legger til rette for flere undervisningsformer og skaper variasjon for studenten.

 

- Hvilke erfaringer har dere så langt?

Selve modellen/figuren er ikke evaluert, men den er brukt under utviklingen av flere andre nettbaserte studier. I de første møtene mellom SEVU og et fagmiljø blir figuren brukt som en del av bevisstgjøringen av hva det vil si å undervise på nett vs. campus.