Med blikk på: Høgskolen Stord/Haugesund

Tester  Wowza

Siden starten på året har Høgskolen Stord/Haugesund testet serveren Wowza på oppdrag fra eCampus. Så langt er de fornøyd med serveren. Wowza brukes stort sett ved store hendelser på nettet som for eksempel konserter. Den har en serverteknologi som gjør at en kan streame videoer til mange samtidig, enten live eller ved opptak

- Wowza er markedsledende på løsninger og støtter de fleste sluttbrukerenheter. Vi hadde behov for et stabilt, fleksibelt og en rimelig løsning for å starte med live-streaming som supplement til opptak, forklarer IT-ingeniør Michael Conrad ved HSH.

Han forteller at de har brukt Wowza til streaming og delvis opptak av samtidsdagene som ble arrangert på høyskolen i januar samt streaming av Øyo-seminaret. Videre har de brukt serveren til opptak av interne kurs og WASO, en direktesent opera.

Wowza Media Server kom på markedet første gang i 2007, og er en billigere utgave enn Adobe Flash. Den amerikanske serveren støtter i dag de fleste plattformer og leverer tjenester både til store universitetet og kringkastinger verden over.

Fornøyd

- Vi er stort sett fornøyd med streamerserveren vi nå tester ut. Det er stabilt streaming til vanlige sluttbrukenheter på både pc, Mac og Linus. Den er veldig kompatibelt med mange enheter både på streamer og mottaker. Wowza er enkel å bruke, dog etter at vi fikk hjelp av Uninett til å sette den opp første gang. Jeg vil også understreke at serveren leverer veldig god kvalitet, forteller Conrad og legger til at de også har noen små utfordringer:

- Systemet kunne bli enda bedre hvis styring av opptak og tilgang til videoer optimaliseres og avsikres litt mer. Streaming til iOS-enheter er ikke helt stabilt i perioder samt at konfigurasjon kan være en liten utfordring hvis en ikke benytter seg av Uninett-støtte, som vi har gjort og fått utmerket hjelp. Vi har også fått god hjelp flere ganger når vi hadde behov for rask og enkel live-streaming til kurs, konferanser og andre hendelser av Wowza, understreker Conrad.

HSH har planer om å bruke Wowza til flere seminarer og konferanser denne måneden og videre bruk av serveren er avhengig av pilotprosjektet for forelesningsopptak med Echo360 som er i startfasen på høyskolen.

- Siden  Echo360 har innebygget Wowza-server, ser vi også på det som muligheter for livesreaming. Det er mulig at vi i framtiden bruker Wowza-tjeneren fra Uninett til spesialoppdrag hvor det trengs fleksibilitet, avslutter IT-ingeniør Michael Conrad ved HSH.

Fra eksperiment til pilot

Thorleif Hallèn i Uninett eCampus har sett behovet for en tjeneste som Wowza og mener at erfaringene fra HSH bekrefter det.

- Til nå har tjenesten vært et eksperiment, uten at vi har gitt noen lovnader om stabilitet og oppetid. Inntrykket er at det har fungert tilfredsstillende for de som har testet tjenesten. I løpet av året vil vi gjøre tjenesten til en pilot ved å investere i ny infrastruktur og forbedre oppsettet. Om piloten blir godt mottatt vil Wowza bli en produksjonstjeneste på line med de andre videotjenester vi tilbyr.

Med blikk på: Ja takk, begge deler…”

Er digital eksamen billigere?

Blir det en lysere fremtid med mindre papir og bedre utnyttelse av ressurser? Det var spørsmålet studiedirektør Heidi Adolfsen og seniorrådgiver Hege Skarsfjord ved Universitetet i Tromsø snakket om på konferansen ”Ja takk, begge deler..”

De la vekt på at skiftet fra tradisjonell skoleeksamen til flere digitale eksamener må starte i fagmiljøene og må begrunnes faglig og pedagogisk og ikke ut fra økonomiske argumenter.

UiT har igangsatt prosjektet ”Fleksibel utdanning” som har i oppgave å tildelt tre millioner kroner hvert år i perioden 2011-2014 til fagmiljøer som utvikler IKT-støttede studietilbud, som forsøk med nye digitale eksamensformer. Styringsgruppa vedtok sist sommer å videreutvikle de tekniske løsningene for digital skoleeksamen og har satt av midler til innkjøp av blant annet 25 bærbare pc`er skjermfilter og nødvendig  infrastruktur. Det er også utviklet en hjemmeside med en nettbasert guide til digital eksamensavvikling. Styringsgruppas målsetting var for 2012 at det i første omgang skulle gjennomføres minst en digital eksamen ved hvert fakultet gjerne hvor sensor også henter og retter oppgavene elektronisk slik at mest mulig av eksamens- og senursprosessen foregår digitalt.

- I dag bruker UiT  over fire millioner kroner pr. år på lønn til eksamensvakter. Universitetet  har om lag 10 000 studenter fordelt på seks fakulteter. Ansvaret for avvikling av skriftlig skoleeksamen er fordelt mellom fakultetene og administrasjonen sentralt. Skriftlig skoleeksamener foregår i all hovedsak i leide lokaler utenfor campus. Leieutgiftene utgjør ca. en million for, fortalte Adolfsen og Skarsfjord.

De forklarte at en god del av nåværende utgiftsposter som for eksempel budtjeneste og eksamenspapir vil bli redusert eller forsvinne ved digital eksamen. Samtidig kommer det andre utgiftsposter ved avvikling av digital eksamen.

- Vi mener at ønsket om digital eksamen i stedet for tradisjonell skriftlig skoleeksamen må begrunnes faglig og pedagogisk, og ikke økonomisk. Om digital eksamen blir kostnads- og ressursbesparende på noe lengre sikt, det vet vi ikke i dag, konkluderte Adolfsen og Skarsfjord ved UiT.

Med blikk på: ”Ja takk, begge deler….”

Hårete mål for digital eksamen ved UiA

- Våre studenter skal få avlegge skoleeksamen digitalt, de skal også få levere oppgaver digitalt og de skal få kunne avlegge muntlig eksamen digitalt. Det er vårt mål, men før vi når toppen er det mye jobb som er blitt gjort og det gjenstår fremdeles utfordringer før vi er helt på toppen, forklarte prosjektleder Nora Clark, ved UiA, som mener at bruk av pc på eksamen i dag er en særordning, men at det i fremtida er penn og papir som er unntaket. Hun innrømmet at det er hårete mål universitetet har satt seg.

- Men vi er ambisiøse på Sørlandet, kommenterte hun.

I strategiplanen til Universitetet i Agder (2010-2015) har en som hovedmål at universitetet skal være kjent for sitt innovative bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier samt fag- og

Prosjektleder Nora Clark ved UiA (Foto: Jan Arve Olsen, UiA)

studiemiljøet skal være blant de beste i landet.

UiA hadde som mål om at rutiner, retningslinjer og implementering om digital eksamen skulle være på plass allerede i juni 2010. Prosjektet var i stor grad rettet inn mot at nytt eksamensverktøy i Fronter, men dette stoppet opp.

- Høsten 2011 ble et nytt prosjekt startet med målsetting: ”å sitte igjen med et godt overblikk over muligheter og begrensninger knyttet til digital eksamen. Etter et forprosjekt høsten 2011 som resulterte i en rapport om anbefalinger til UiA sitt videre arbeid med digital eksamen etablerte universitetet våren et samarbeid med flere høyskoler for å operasjonalisere digital eksamen i organisasjonene. Vi har ledelsen ved UiA med oss i arbeidet for å nå målet med digital eksamen, forklarte Clark og fortsatte:

- Vi stilte oss en del spørsmål angående hele eksamensprosessen, blant annet om det er nok at vi tilfredsstiller studentenes behov for å kunne bruke tastatur på eksamen. Hvilke andre er involvert og hva forventer de når jeg sier digital eksamen i fremtiden. Vi startet med å kartlegge arbeidsprosessene til de ulike interessegruppene. Vi fant en del elementer som viste en kompleksitet rundt det som skjer både før og etter eksamensdagen. Selve eksamensavleggelse er en liten brikke i det store bilde av hele eksamensprosessen. Derfor konkluderte vi med at vi ikke kunne begrense arbeidet vårt til kun selve eksamensdagen eller studentenes primære behov.

Store forandringer

Clark fortalte videre at de gjennom intervjuene har dannet seg en oversikt over de vurderingsformer som en bruker ved UiA i dag og at det er disse en skal ha fokus på i løpet av det videre prosjektet. De har også dannet seg et bilde av interessegruppene som er mest involvert i avviklingen av eksamen.

- Det er mange som mener at den største utfordringen for implementering av en digital eksamen ligger hos de vitenskapelig ansatte. Det vet vi ikke ennå, for meg, som prosjektleder vil det være en av de mest uheldige tilbakemeldingene jeg kunne få ved slutten av prosjektet at de ikke var en del av prosessen. Ved å involvere dem så tidligsom mulig, håper vi at de vil få et annet syn på saken og at de vil se fordelene med en digital eksamensprosess, fortalte hun og viste til at de er med i flere grupper som jobber med digital eksamen.

Prosjektlederen fortalte også at de nå er i gang med å utarbeide kravspesifikasjon som tar for seg alle involverte og som har som jobb å kartlegge alle krav. Hun presiserte at de ikke vil dikteres av det som finnes av teknologi i dag, men at en vil jobbe med å finne en teknologi som passer behovene for UiA. I en mellomperiode jobbes det nå med å opparbeide erfaringer før en finner en langsiktig løsning. I fjor høst gjennomførte UiA en del piloter som omfatter om lag 1000 studenter, over halvparten bruke eget utstyr. Det ble avviklet fem muntlig digitale eksamener og fem tradisjonelle skoleeksamen og flervalgsprøver i Fronter med automatisk sensurering. Det ble også levert inn digital eksamensoppgaver og tre av fem fakulteter på universitetet var involvert i digital eksamen. Prosjektgruppa har konkludert med at BYOD – bring your own device er framtida og at UiA vil satse på at studentene bruker sitt eget utstyr.

- Vi mener at en nasjonal gruppe må ta stilling til om det skal være et krav at studentene må ha med eget utstyr og at de dermed må få en økt tildeling ved stipend, kommenterte Clark.

Hun fortalte at IT avdelingen ved UiA tok i bruk VDI til flere formål og ønsket å teste ut virtuell pcer på eksamensdagen ved å låse studentens utstyr slik at de ikke kunne komme til eget desktop. Vi har prøvd ut Citrix, men ser at den foreløpige leveransen ikke er vanntett og at kostnaden vi har fått fra selskapet pr i dag er for dyrt. De har imidlertid prøvd det ut i eksamensperioden, fordi har valgt å drive med utprøving. Evaluering vil bli foretatt etter at pilotene er ferdige.

- Vi er opptatt av å få verdifull erfaring med alle elementer som skal planlegges i forbindelse med en digital eksamen. Dette forutsetter at vi har med oss studentene og faglærerne, og det har vi sa Clark og gikk videre til å snakke om eksamensplattform, en digital administrativ eksamensplattform og integrasjon med Felles studentsystem (FS). Her ser de på forskjellige løsninger for infrastruktur rundt eksamen og har brukt tid på å kartlegge hva som finnes i markedet og som kan levere en eksamensplattform.

- Vi skal ikke la oss påvirke av noen der ute som prøver å fortelle oss hva vi trenger. Det er en fare hvis vi inngår et samarbeid med noen for tidlig, konkluderte prosjektleder Nora Clark ved UiA, som nå også leder en ekspertgruppe som utdanningsutvalget i UHR og NUV har satt sammen for digital vurdering og eksamen.

Med blikk på: ”Ja takk, begge deler….”

Lærerutdanningen ved UiO utvikler digital hjemmeeksamen

Lærerutdanningen ved Universitetet i Oslo vil til våren gjennomføre en digital hjemmeeksamen der studentene vil ha tilgang til alle hjelpemidler. Det er studentene ved det femårige integrerte masterprogrammet Lektorutdanningen som får dette tilbudet. Institutt for lærerutdanningen og skoleforskning har allerede gjennomført en digital skoleeksamen ved praktisk pedagogisk utdanning der alle hjelpemidler var tilgjengelig for om lag 20 studenter ved Teach First Norway. Tilbakemeldingene fra studentene er gode og med små justeringer er de klar for å fullføre en digital hjemmeeksamen i storskala.

- Vi som jobber med lærerutdanning har de siste årene vært opptatt av design av undervisnings- og læringsaktiviteter i digitale læringsomgivelser. I påvente av nye forskrifter for lærerutdanning 8-13 har vi drevet et utviklingsarbeid der vi forsøker å tenke nytt om hvordan vi skal forme morgendagens lærerutdanning. I denne prosessen er eksamen og vurderingsformer helt grunnleggende, når disse e

ndres forandres også undervisningsformene og læringsaktivitene. Det fortalte Kirsti Engelien, faglig studieleder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO, under konferansen ”Ja takk, begge deler…”. Hun er også leder for arbeidspakke tre i ProTed, (Senter for fremragende lærerutdanning, et samarbeidsprosjekt mellom UiO og UiT)

Nytt studiedesign

Engelien greide ut om de nye grepene de har gjort i praktisk pedagogisk utdanningen (PPU). Studiet er delt opp i to 30 + 30 studiepoengsemner med fokus på økt koherens mellom praksis, pedagogikk og fagdidaktikk. Et annet grep som Engelien understreket, var at de hadde skapt integrerte læringsutybyttebeskrivelser og integrerte eksamensoppgaver med pedagogikk, fagdidaktikk og praksis.

- Studenten får ikke gjennomført eksamen uten kunnskap og erfaring fra praksis. I høst har vi hatt en pilot ved PPU der et utvalg studentene har brukt wiki, utviklet ved UiO, for å skrive en eksamensoppgave. I semesteroppgaven som er en paroppgave, kan studentene samskrive oppgaven og bygge felles kunnskap gjennom eksamen. Vi ser at det er i skjæringspunktet mellom vitenskapelig-, administrative- og tekniske ansatte at magien skjer. Vi må samarbeide tett for å finne de beste løsningene. Gruppen for  Digitale medier og læring (DMI) ved UiO utviklet blant annet en egen sensorbrukerprofil til wikien som har begrenset lesetilgang. I den samme piloten tok faglærerne også i bruk screencast, slik at vi kan gi studentene tilbakemelding via små videoer med kommentarer.  Erfaringene med digital skoleeksamen var positive og vi er nå i ferd med å ta et skritt videre til våren, der vi går for en distribuert eksamen. Det innebærer at studenten kan sitt hvor som helst, sammen med hvem som helst og med tilgang til absolutt alt av hjelpemidler, avsluttet Engelien før hun ga ordet videre til universitetslektor Ketil Mathiassen som redegjorde for det arbeidet som UiO har gjort for å få en bedre og mer virkelighetsnær eksamen.

Han fortalte at de måtte gjøre noen administrative grep for å få digital eksamen inn i emnebeskrivelsen for faget, og at det var enklere å gjøre det for Teach First, for de er en mindre gruppe studenter. Den første  digitale skoleeksamen ble avholdt sommeren 2011og vil også bli gjennomført våren 2013.

- Vi ønsket å forskyve studentenes oppmerksomhet mot evnen til observasjon og analyse. I samarbeid med studentene ønsket vi å eksaminere studentene i store deler av studielitteraturen, derfor valgte vi multiple choice som en del av eksamen. For en lærer er det viktig å kunne analysere og observere, og hvordan en skal bruke teorien inn i analysen. Koblingen mellom praksis og teori, var en utfordring for oss, men vi hadde jobbet mye med det og visste hvordan vi skulle håndtere det. Vi ønsket også virkelighetsnære utfordring i videocaser. Samtidig var vi ambisiøse med å ha som mål at studentene skulle lære gjennom eksamen, og faktisk så opplevde vi det gjennom den første eksamen. Det var også et mål å redusere kostnadene ved eksamen, men vi må erkjenne at det ligger en stor kostnad i starten i dette prosjektet, fortalte Mathiassen.

Han fortalte videre at de opplevde en stor endringsvilje blant både de faglige og administrative ansatte. Mathiassen understreket at det ligger et enormt forarbeid i et slikt prosjekt.

- En utfordring var blant annet hva vi skulle velge av læringsplattform, vi valgte Fronter og har hatt et godt samarbeid med dem. Vi hadde også en kjempejobb med å lage gode caser som ikke var for lange og som hadde god variasjon i filmingen og god lyd. Vår erfaring er at en må ha fagkunnskap for å designe gode caser.

Eksamendesignet

Mathiassen forklarte at den digitale skoleeksamen for Teach Firs var tredelt. Først en multiple choice-del med 32 randomiserte spørsmål som

ble gjennomført 30 minutter. Denne delen ble vektlagt som en tolvdel. Han sa at de hadde fått tilbakemelding fra studentene på at de opplevde at vektleggingen hadde vært for lav. I del to skulle studentene velge en av to problemstillinger som skulle drøftes i lys av en aktuell teori. Studentene kunne både samarbeide og bruke hjelpemidler. Her var vektleggingen tre tolvdeler. Siste del var en videocase på 15 minutter hvor studentene hadde fire timer til å teste evner til observasjon og analyse. Også her var samarbeid og hjelpemidler tillatt. Denne delen ble vektlagt åtte tolvdeler.

- Vi så at studentene før eksamen hadde organisert litteraturen under tema. Det betyr at studentene hadde gjort betydelig arbeid i forkant av eksamen. Det er jo nettopp slik vi ønsker at studentene skal jobbe. Vi erfarte at de studentene som ikke hadde gjort dette, gjorde det betydelig dårligere på eksamen.

Evaluering

Universitetslektoren fortalte at de hadde fått gode tilbakemeldinger fra studentene og at de ikke var redd for å bygge videre på disse erfaringene og oppskalere til en digital hjemmeeksamen for alle som tar PPU, om lag 350 studenter på heltid og deltid.

- Vi ønsker at det skal bli lettere å administrere streamingserver, og at digitale case kan samles på en stor UiO-server med mulighet for metatagging. Målet er å utvikle flere gode spørsmål til bruk i multiple choice-oppgaver, gjerne i samarbeid med studentene. En annen viktig oppgave er produksjon av digitale case, som vi blant annet gjør i samarbeid med andre i sektoren, avsluttet Ketil Mathiassen.

Med blikk på: ”Ja takk, begge deler..”

FS som datasjef

- Felles studentsystem rår over sentrale data i forbindelse med avvikling av eksamen, både skriftlig og muntlig samt vurdering av oppgaver, avhandlinger, og hjemmeeksamen osv. FS har informasjon om vurderingsmeldinger, stedinformasjon for avvikling, sensorer, kommisjoner med mer.

Det fortalte overingeniør Knut Løvold, Universitetets senter for informasjonsteknologi ved UiO, under konferansen ”Ja takk, begge deler..” Han mente at felles løsninger for sektoren er viktig for å oppnå en heldigitalisering av eksamensavviklingen i Norge. FS er et studieadministrativt system for universiteter og høgskolen og brukes ved 56 utdanningsinstitusjoner i landet

Løvold fortalte videre at studentene melder seg selv opp til eksamen i studentweb og havner deretter i FS. I studentweb finner studentene igjen informasjon om eksamensavvikling, innlevering, sensur og det de måtte ha behov av informasjon i forbindelse med eksamen. Også klageregistrering skjer i FS.

FS er navet

- Dette innebærer at FS er en sentral aktør i forhold til levering av data og innhenting av data, og fungerer som en ”datasjef”. I forberedelsesfasen må FS ha data om hvordan en vurdering skal foregå, om det er en muntlig eller skriftlig oppgave, eller en kombinasjon av disse. I tillegg må studentenes vurderingsmeldinger være registrert med opplysninger om for eksempel språk eller spesialtilpasninger. Ved avvikling av eksamen skal informasjon om innlevering og utlevering av oppgaver være registrert. Det gjelder også for rom på skriftlig og muntlig eksamen samt utstyr i rommene.

- Når det gjelder sensurering ser vi for oss et stort potensiale i å gjøre disse prosessene elektronisk. Det innebærer at sensorer skal kunne benytte web-grensesnittet for å hente sine kandidater og registrere sensur. Sensurlister skal hentes fra FS og selve sensuren skal tilbake til FS. En av utfordringene her er forholdet til autentisering og elektronisk signatur, forklarte Løvold og fortsatte med å fortelle at i forbindelse med klage på eksamen kan se for seg at dette gjøres via studentweb, men at det vil være behov for en sensurløsning.

Utfordringer

- Utfordringer og forventninger til det videre arbeidet er at eCampus tar for seg de tekniske løsninger med digital skriftlig/muntlig eksamen, innlevering av oppgaver, identitetsløsninger og håndtering av fusk. ”Andre” må ta for seg selve sensursystem, enten utvikle et eget eller finne et system som finnes. Vi må ha på plass en ID-portal, og et saksbehandlingssystem. FS må utvikles og vi må få på plass en tilrettelegging for utveksling av data (WS). Sømløse løsninger for fagpersoner må også på plass samt en god klagehåndtering. Og Uninett må stå for felles innkjøp hvis sektoren ønsker det, avsluttet overingeniør Knut Løvold ved USIT.

Med blikk på: Ja takk, begge deler…

Kvantesprang må til for å digitalisere og utvikle nye vurderingsformer

- Vi ønsker relevante og oppdaterte verktøy som vi bruker i studiehverdagen. Verktøyene vi benytter i studiet bør gjenspeile de verktøyene som brukes i samfunnet. Studentene ønsker å være kompetent arbeidskraft når de er ferdig med studiene. Lærings- og vurderingsformene må bygge opp under læringsmålene. Studentene ønsker ikke digitalisering for digitaliseringens skyld, vi ønsker en merverdi, understreket Jon Mikkel Haugen, leder av faglig komite for teknologifagene, Norsk Studentorganisasjon.

Han konstaterte at innføringen av kvalifikasjonsrammeverket vil føre til en endring av hvordan studentenes læringsutbytte blir vurdert. Haugen berettet om at det var frustrasjon blant studentene som har hatt forventning om digital eksamen i mer enn to år, fordi det skjer for lite på denne fronten.

- Det er mange lokale initiativ, og det skjer forbedringer. Det er for lite kreativitet, eller er det slik at kreativitet ikke belønnes, spurte han og forklarte forsamlingen at de var sneglene mens kaninene var samfunnet som ville ha en hurtigere digital utvikling. Derfor må det et kvantesprang til, slo han fast og fortsatte:

Digitaliser nå

- Nå må vi digitalisere det som kan digitaliseres med dagens vurderingsformer. Vi som studenter tror det må et fokus fra ledelsen på institusjonene, fordi det koster penger og ressurser, og det er det ledelsen som bestemmer. En må også støtte opp under de gode eksemplene og initiativene som finnes på institusjonene. De vitenskapelige ansatte må få økt kompetanse på bruk av elektroniske hjelpemidler, uten en slik kompetanseheving blir det ikke gode nok. Her trengs det frikjøp til et utviklingsarbeid, for å finne samsvar mellom hva institusjonen har av kompetanse mot det en ønsker seg. Jeg synes det er viktig at vi også digitaliserer ”verdikjeden” i sektoren. Det er en utfordring som kan gjøres på nasjonalt nivå med å lage en generisk modell som handler om fra en lager eksamensoppgave til den gis til administrasjonen og videre til studenten på eksamen, eksamensbesvarelsen, til sensor. Hele dette er en verdikjede som må være sikker for at det skal fungere godt.

Haugen erkjente at det er vanskelig å finne gode tiltak for å utvikle morgendagens vurderingsformer, fordi også studentene har mange spørsmål hvordan vurderingsformene skal bli gode. Han mente at de rigide vurderingsformene som finnes i dag er mer tradisjonsstyrt enn pedagogisk begrunnet.

- Det er viktig å finne gode tiltak på hvordan vi skal måle læringsutbytte på best mulig måte samt å utnytte de elektroniske hjelpemidlene. For å oppnå dette er det avgjørende å aktivisere studentene og de ansatte til å tenke nytt. Vi studenter snakker nå mer og mer om å få en pedagogisk merverdi i læring, uten at vi helt hva det er, men vi er sikker på at den er der. Vi håper at med de nye målene for læringsutbytte kan bli målt på vår refleksjonsevne i større grad enn i dag. Det krever også økt refleksjonsevne hos de vitenskapelig ansatte.

Jon Mikkel Haugen mente at det også kreves å utvikle en endringsvillig organisasjon som belønner kreativitet, fanger opp og støtte de gode initiativ, en tydelig faglig ledelse samt en systematisk og planmessig kompetanseheving.

Involver alle parter

- Sektoren trenger en god porsjon pågangsmot, ressurser og handlekraft for å nå målene. Vi trenger også et nasjonalt samarbeid, en erfaringsdatabase som samler inn hva som blir gjort og resultatene på arbeidet. Uninett må ta ansvar slik at infrastrukturen er på plass. Det er ressurskrevende prosesser som må til, men hvis alle parter blir involvert, klarer vi kanskje å oppnå målene våre. Men nå må vi gå fra prat til handling, avsluttet Jon Mikkel Haugen.

Med blikk på: Ja takk, begge deler…

Økt kvalitet på læring og undervisning i UH-sektoren

Universitets- og Høgskoleråd har opprettet en  arbeidsgruppe for UH-sektoren som skal se på kvalifikasjonsrammeverket og samsvar mellom læringsutbytte, undervisnings- og vurderingsformer og bruk av nyere lærings- og vurderingsformer.

- Vi skal jobbe for kvalitet på læring og undervisning. Utdanningsutvalget jobber bredt med mange store saker, UH-ped-gruppa vil se nærmere på hvordan ny teknologi kan bidra til bedre læring og undervisning, fortalte seniorrådgiver Rachel Glasser som er sekretær for gruppa.

Hun mener at den nye UH-ped-gruppa med sin ekspertise på pedagogikk kan være en ressurs som kan bidra til å løfte fram gode saker til Utdanningsutvalget som igjen kan føre sakene videre. Mandatet til gruppa er å bidra til at sektoren utarbeider overordnede institusjonelle strategier for UH-pedagogisk kompetanse og kvalitet. Gruppa skal også bidra til at det rettes oppmerksomhet mellom FOU-basert undervisning og studentens læring.

- Vi skal bidra til å initiere undersøkelser om den pedagogiske kvaliteten i studier og undervisning, i samråd med UHRs utdanningsutvalg.

Gruppa har hatt kun tre møter siden den ble opprettet i februar i år og på møtet i september anbefalte den Utdanningsutvalget og rette søkelyset UH-pedagogisk basiskompetanse, økt forskning på utdanning som konkret kan bidra til en status- og kulturendring i det å se utdanning og forskning som to likeverdige aktiviteter. Gruppa ønsker også økt studentaktiv undervisning i UH-sektoren for å utvikle studentenes læringsstrategi, dannelse og selvstendig tekning og holdning.

Paradigemeskifte

- Vi er nå i en fase hvor vi går fra et undervisningsparadigme til et læringsparadigme. Vi vil ha aktive studenter som har en kritisk tilnærming til kunnskap.

Det fortalte førsteamanuensis Trine Medby Fosslands da hun overtok etter Glasser. Tema for Fosslands foredrag var:  Hva kan vi forvente av morgendagens forelesere – og hvordan måle læring?

Fossland har bakgrunn som førsteamanuensis ved Universitetspedagogisk faggruppe ved Universitetet i Tromsø, hun leder en gruppe om digital eksamen ved samme universitet og er med i styret i Universitetspedagogisk nettverk samt Norgesuniversitetets ekspertgruppe for kvalitet i IKT støttet utdanning.

- Det kreves en endring i kultur og på hvordan vi tenker vi skal avvikle eksamen. Samtidig kreves det at vi skal utforme læringsmål, som er beskrevet som læringsutbytte i kvalifikasjonsrammeverket. Men hva er læringsutbytte, spurte Fossland og konkluderte med at det ikke finnes ett svar på hvordan vi måler læring. De mål morgendagens forelesere setter for studentenes læring må forstås i sammenheng med de aktivitetene og vurderingsformene en har i hvert enkelt emne.

Hun mener at det handler om å legge til rette for læring. Det må være en sammenheng mellom de mål en setter seg, de læringsaktivitetene en legger opp til og de eksamensformene en velger.

- Vi må tenke nytt når det gjelder eksamensformene. Vi må ha fokus på hva vi måler når vi vurdere hvilke vurderingsformer vi velger. Kanskje må vi kombinere ulike måter å lage vurderinger på, for eksempel mer yrkesrelevante eksamensformer når vi måler de analytiske evnene, mente Fossland, og understreket at det er viktig å huske hvilken betydning eksamen og vurderingsformene fremstår.

- De er de viktigste premissleverandørene når det gjelder måten studenter og lærere forholder seg til et studium. Hvordan en kommer til å lage eksamen må gjenspeile det læringsparadigme en befinner seg i dag, mente hun og anerkjente at det er en utfordring å finne vurderingsform som viser de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som vi ønsker å måle.

Med blikk på: Ja takk, begge deler…

Digital skoleeksamen krever mye arbeid

- Det blir digital eksamen i storskala – men det krever mye arbeid. Mye arbeid for alle i UH-sektoren, i alle fall hvis vi skal arrangere eksamen slik vi gjør i dag. Vi har ikke alle svarene hvordan vi skal digitalisere eksamen, men vi jobber med saken, forklarte teknisk direktør Ingrid Melve i eCampus, Uninett, på konferansen Ja takk, begge deler. Hun er også leder for Uninetts arbeidsgruppe om digital skoleeksamen.

Melve ga et lite kurs i arkitektur for digital eksamen for å gi et bilde av hva som kreves Hun fortalte at IKT-arkitekter deler prosessen opp i fire deler; hva som må gjøres, hvilken informasjon må til og hvilken teknologi som en har behov for.

- For å få til en digital eksamen er det mye som må være på plass, og som kjent henger alt sammen med alt, fortalte hun.

Sjekklister

Mandatet til arbeidsgruppa er å se på teknologi og infrastruktur og er en møteplass for prosjekter knyttet til digital eksamen. Gruppa skal også sørge for at de erfaringene som blir gjort blir delt i sektoren. Melve berettet at gruppa er bekymret når det gjelder å få til løsninger hvor mange studenter er involvert i digital eksamen, noen hundre klarer mange i dag, men flere tusen får en ikke til i dag. En av grunnene hun nevnte var blant annet hvor mye utstyr hver institusjon skal eie for å få avviklet eksamen.

Hun gikk gjennom de ulike eksamensformene som er vanlig i dag som muntlig, hjemmeeksamen som er den mest vanlige digitale eksamen i dag, den tradisjonelle skoleeksamen og  praksisnære eksamener.

- En annen utfordring vi har er kontrollrutinene rundt eksamen. Hvis vi skal ha den tradisjonelle skoleeksamen, blir mye av ressursene lagt ned rundt kontrollrutinene for utstyr og programvare.

Arbeidsgruppa som ble opprettet i år har til nå laget sjekklister på bakgrunn av de erfaringene som er gjort rundt i sektoren. De fleste universitet og noen av høyskolene har gjennomført digital eksamen. Basert på disse erfaringene har gruppa utarbeidet sjekklister for hva som må være på plass for eksamen, på eksamensdagen. Hva som trengs av tekniske løsninger, støttesystemer rundt teknologien og ryddearbeid etter endt eksamen.

Videre arbeid

Gruppa jobber nå med å se nærmere på de testresultatene fra pilotene. Melve fortalte at det første de starter med er å se på de ulike verktøyene som studentene bruker på eksamensdagen. Blant annet virtuell desktop, eksamensprofiler, der en tar full kontroll over studentens arbeid, eksamensmoduler, der en har mindre kontroll over studentens

arbeid og hvordan de fungerer opp mot hverandre.

- Vi vet at det går an å ta full kontroll over studentene sitt verktøy. Men vi tror at vi ikke kan bruke dette, fordi det er ressurskrevende og legge tilbake det studenten hadde på sin maskin før eksamen. Dette må vi finne mer ut av. Vi må dokumentere krav til eksamenslokaler, som strøm, nett, sikkerhet osv., samt at vi må ferdigstille sjekklistene. Videre må vi hente inn informasjon om hva som er tilgjengelig teknologisk, hva er best og hva fungerer i storskala. Vi stiller også spørsmål om det er behov for felles innkjøp, trenger vi felles sikkerhetsvurderinger, er det behov for felles løsninger, for eksempel endring i samspillet med FS-grensesnitt. Når alt dette er gjort, vil vi anbefale videre arbeid slik at studenters utstyr kan få eksamenmodus. Så får det store bilde komme etter hvert, avsluttet Ingrid Melve

Med blikk på: Ja takk begge deler…

Podcast fra en rød Ikeasofa

Universitetet i Agder har bestemt seg for å bli best i Norge på å tilrettelegging av læring for dyslektikere. De har opparbeidet seg god kompetanse for tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse. Universitetslektor Hæge Johannessen ble utfordret til å bli med i et prosjekt hvor hennes forelesninger i pedagogikk for førskolelærere ble filmet. På konferansen ”Ja takk, begge deler”, fortalte hun om sine erfaringer om hvordan podcast brukes for å understøtte behovet for tilrettelegging av læring.

- Jeg ble litt urolig og kjente at det ble litt for mye for meg og skulle bli filmet i noen av mine forelesninger som varer i over to timer. Etter litt grubling fant jeg ut at jeg kunne gå med på å gjøre opptak av en oppsummering av forelesningen, hvor det viktigste kom fram.

Grunnen til at det ble en sofa fortalte Johannessen var at de ventet på utstyr som skulle monteres i auditorium hvor hennes forelesninger ble holdt. Etter hvert ble hun litt gira for å gjøre opptak og fant ut at universitetet hadde et studio med alt utstyr som egnet seg for opptak og hun spurte om de ikke kunne kjøpe en sofa hvor hun kunne invitere gjestester rett etter forelesningen.

- I høst stod det plutselig en rød sofa i studio, men da ble jeg plutselig litt usikker, for da kom spørsmålene om hvem skulle jeg intervjue,  hvilket tema skulle jeg ta opp og skulle jeg si. Jeg bestemte meg bare for å ”hoppe i det”. Det var høst og med det et nytt kull med studenter. Jeg må ha en student, tenkte jeg og tema didaktikk. Etter den første innspillingen, ble det en del feil, men det er det en lærer av. Erfaring jeg gjorde meg:  - ikke nøl, gå rett på tema og faktisk så var det ikke så galt som jeg hadde trodd, fortalte hun.

Nå har flere andre faglærer ved UiA tatt ballen videre og bruker den røde sofaen i sin undervisning. Universitetslektor Hæge Johannessen avsluttet med å fortelle at hennes erfaringer så langt er:

- Still gode spørsmål, gjerne tre fire åpne spørsmål som gjesten i sofaen er forberedt på. En samtale i en sofa bør ikke vare i mer enn 10 minutter. Det som har vært viktig for meg er at jeg har råderett over filmingen og kunne forlange hva som eventuelt skal klippes bort. For meg har det vært helt avgjørende.

Med blikk på: Ja takk, begge deler…

Podcast er bedre enn bussen

”Ka farsken skulle vi gjort uten podcast – skulle vi tatt bussen”, var tittelen rådgiver Geir Hareide Hansen, ved Universitetet i Nordland, UiN, innledet om på konferansen ”Ja takk, begge deler”. Han mente at det var studentene som skulle svart på spørsmålet, men tenkte at det var en bra tittel for hans foredrag. For podcast er jo bedre enn bussen for de mange som bor i grisgrendte strøk rundt i fylket.

Universitetet i Nordland er det yngste universitetet i Norge, har fire fakultet, 650 ansatte og om lag 6000 studenter. Universitetet har foruten Bodø, studiested i Stokmarknes og Mo i Rana, campus Helgeland. Universitetet har en strategiplan som har som mål å være blant de fremste i landet når det gjelder læringsmiljø, studiekvalitet, satsning på fleksibel utdanning og pedagogisk bruk av IKT.

- Podcast er alt vi har tatt opp og gjort det tilgjengelig for studentene. Vårt mål er å komme ut til de som ønsker å studere og som ikke kan være på campus på grunn av store avstander som vi har i fylket. Nordland strekker seg i luftlinje om lag 50 mil fra nord til sør, skal en kjøre bil er det ca. 80 mil. Det hadde blitt mange og lange bussturer for flere om vi ikke hadde hatt fleksible nettstudier, berettet Hansen.

UiN har i sin grunnutdanning tilbud om fleksible nettstudier i bachelor i sykepleieutdanning, studiet er både på nett og praksisbasert studie over fire år samt grunnskolelærerutdanning 1-7 trinn og 5-10 trinn, begge studiene er nett og praksisbaserte utdanninger. På etter og videreutdanningssiden har universitetet en rekke studier, med PPU som den største lærerutdanningen med om lag 90 studenter pr. kull de siste årene. Hareide Hansen er leder for Kompetansesenter for læring og teknologi, tidligere Sevu, som er en støtteenhet for universitetets satsning på fleksibel læring og etter- og videreutdanning.

Hansen understreket at en av de viktigste oppgavene enheten har er å være en støtteenhet for teknologi som understøtter pedagogikken.

- Vi bruker Mediasite, Camtasia Studio, Camtasia Relay, noen faglærere bruker mobiltelefon eller Adobe Connect. Vi startet for mange år siden med Mediasite og leid serverkapasitet fra NTNU, fra i år har vi imidlertid koplet oss på serveren til Uninett og ser av statistikk av forelesningene blir lastet ned. Statistikk er viktig for det sier noe om hvilke forelesninger som blir lastet ned. Vi ønsker å bruke ressursene best mulig og for de forelesningene som ikke blir lastet ned så mye vil vi i framtida automatisere, der de fagansatte kan styre opptakene selv. Vi har faglærere som ønsker å styre selv, og som er kreativ til å lage egne opptak i Fronter, hvor en kan ha nettmøter samt at studentene også kan lage sine egne podcast, forklarte Hareide Hansen.

Han fortsatte med å fortelle om det nye prosjektet om UiN nå er i gang med, eCampus Nord, der universitetet ønsker å fjernstyre opptak fra Bodø til det nye campus Helgeland i Mo i Rana. Studioene er klare, men en mangler en del utstyr før en kan starte med opptak.

- Vi tester ut en del utstyr nå, blant annet så ser vi på en vanlig pc med touch skjerm som vi kan bruke i stedet for smart podium. Vi ser at vi har to kategorier med fagansatte, vi har dem som ønsker å komme i studio og som ikke ønsker å tenke på noe annet enn å gjøre opptak, også har vi de som ønsker å gjøre alt selv, enten på kontoret eller i studio. Vi tenker også på forskningsformidling som en type podcast som vi kommer til å satse mer på, avsluttet Geir Hareide Hansen ved Universitetet i Nordland