Deling av læring

Hvor var vi. Hvor er vi og hvor vil vi – Hvordan og hvorfor?

NTNU deler digitale læremidler som en del av den ordinære aktiviteten ved universitetet. I perioden november 2011 til midten av februar 2012 er det lagt ut nærmere 40 000 on deman videos fra NTNU Open Video. Fra  iTunesU er det foretatt  75 000 nedlastninger i løpet av det siste 11/2 år. fra universitetet. Materialet er kostnadsfritt og tilgjengelig for alle.

- De aller fleste videoproduksjonene lages  for bruk i it’s learning, som er NTNUs læringsstøttesystem, men her vi ikke ”seertall”, forteller seniorrådgiver Kirsti Rye Ramberg ved NTNU og fortsetter:

Læringsressursene i it´s learning er forbeholdt studenter ved NTNU og produseres for den studiepoenggivende undervisning. Materialet produseres for det meste med Mediasite som kan vise foreleser sammen med power-point presentasjon. Når vi gjør opptak av tavleundervisningen uten power-point, skjer dette stort sett via ”en-bilde-rute løsning”. Vi ønsker i så stor grad som mulig å dele alt som produseres for bruk i it’s learning, med omverdenen, enten via iTunesU eller NTNU Open Video. dette inngår også i den studiepoenggivende undervisning her ved NTNU med omverdenen. Dette forutsetter at foreleser har godkjent en avtale om ekstern publisering, presiserer Ramberg.

Seniorrådgiveren ved NTNU vil i sitt foredrag ved konferansen ”Fleksibilisering og eCampus: To sider av samme SAK?” ta utgangspunkt i nå-situasjonen ved universitetet og vise eksempler på bruk av video som ikke bare formidler lærestoff, men som inviterer til studentaktiviteter.

Fra ”bremsekloss” til ”gasspedal”

- Jeg vil gjerne at folk tenker litt på hvordan vi kan bruke video i arbeidet med å vri fokus fra lærerens undervisning til studentenes læring. Samtidig vil jeg forsøke å begrunne hvordan NTNU har oppnådd så gode resultater som vi har og hvorfor vi ikke har kommet lenger. Her vil jeg komme med noen antakelser om hvem som driver arbeidet med digitale læremidler framover, og hvilke ”bremseklosser” de møter. Min hypotese er at vi finner bremseklosser blant enkeltindivider, men også i ledelsen ved institusjonene og nasjonalt nivå.

Ramberg tror at de teknologiske løsningene i veldig liten grad utgjør noe problem. Hun vil gjerne at folk tenker gjennom om de har møtt ”bremseklosser” og ”gasspedaler” om disse lar seg identifisere. Hun vil komme med forslag til tiltak som kan gjøre om ”bremseklosser” til ”gasspedaler”.

- Jeg tror vi må legge større vekt på undervisningens rolle og status i UH-sektoren, og vil komme med konkrete eksempler på hvordan vi kan gjøre det. I dette arbeidet er teknologi et viktig virkemiddel, understreker seniorrådgiver Kirsti Rye Ramberg ved NTNU.

Med blikk på: Universitetet i Oslo

Digital eksamen ved Det juridisk fakultet

Til sommeren får masterstudentene med eksamen i prosess og strafferett ved  Det juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo etter all sannsynlighet beskjed om at eksamen til jul vil foregå digitalt. En prosjektgruppe ved Det juridisk fakultet ved UiO legger nå fram en innstilling til ledelsen ved fakultet om å omgjøre tradisjonell eksamen til den første digitale eksamen for et helt kull ved UiO.

- Prosjektgruppa har jobbet intensivt siden januar for å få en mest mulig fullverdig teknisk løsning samt å løse andre problemstillinger knyttet til digitalisering av eksamen. Vi har i lengre tid avviklet digital eksamen for studenter med krav om tilrettelegging. Det er blitt gjort basert på Windows 7 og MS Office 2010, studentene har da skrevet i MS Word og lagret besvarelsen på minnepinne for sikkerhetskopi og utskrift, forteller senioringeniør Ove Einar Brusegard ved Det juridisk fakultet UiO.

Han forteller at fakultet er ledende ved UiO når det gjelder å gjennomføre tilrettelagt eksamen. IT-seksjonen ved fakultet har sammen med eksamensseksjonen, utarbeidet et eget  opplegg for drift med gode operative rutiner.

UiO har i lengre tid sett at digital eksamen er et prioritert ønske fra studentene. Universitetet innser at digital eksamen er ressursbesparende på sikt. Fordelene med digital eksamen er mange, blant annet får studentene en bedre studiekvalitet, eksamen blir mer lik studiehverdagen og er mer likevektig i forhold til hvordan oppgaver i arbeidslivet løses digitalt. Det blir mindre hektisk for studentene under eksamen, fordi de får bedre redigeringsmuligheter av store tekstflater. For sensorene blir det raskere og lettere og få besvarelsene og gjøre seg ferdig med sensoren og de har muligheten å gjøre jobben uansett hvor en måtte befinne seg i verden så lenge en har tilgang til internett.

Brusegard forteller at prosjektgruppa har gjennomført en bred informasjonskampanje og innhentet synspunkter fra vitenskapelig tilsatte, sensorer, studenter og studentforeninger og administrativt ansatte. De har sett på flere ulike tekniske løsninger, men til slutt falt valget på en bestemt teknisk løsning.

- Operativsystemet skal være Microsoft Windows 7. Skrivebordet skal ha et ferdig definert bakgrunnsbilde og ikoner. Eksamenskandidatene skal brukes sin vanlige brukerkonto og passord ved UiO. Eksamensbesvarelsen skal ikke lagres ved minnepinne, slik vi tidligere har gjort ved digital eksamen for de som har tilrettelegging, men ønsker at det kan være en mulighet ved behov, ellers er USB-portene skudd av, men kan skrus på av IT-personell. Vi har valgt Microsoft Office Word 2010 som tekstbehandling, med både bokmål, nynorsk, engelsk og tysk og med aktivert stavekontroll. Vi har også bestemt at vi må ha en hyppig autolagring, på hver maskin hvert femte minutt, samt hvert sjuende minutt tas det backup på server, i tilfelle det skulle bli strømstans. Dette er en vurdering vi har gjort og baserer seg på kost/nytte-vurdering i tilfelle hvis alle uheldige omstendighet slår inn blir det maks fem minutter tapt arbeid. Dette kan reduseres, fordi studentene kan lagre besvarelsen så ofte de vil, forteller senioringeniøren og fortsetter:

Studentene får mulighetene til å ha en medieavspiller slik at instruksjonsvidoer/hjelpevideoer kunne spilles av under eksamen, samtidig må det være et program for å lese pdf-filer. All lyd på maskinene deaktiveres. Internett blir stengt, men vi jobber på sikt med muligheter for at studentene skal kunne kommunisere med utvalgte nettsteder via internett, hvis hjelpemiddelreglementet tilsier det. Vi er klar over at disse nettstedene vil kunne endre seg slik at det må være enkelt å redigere hvilke nettsteder en gir tilgang til. Vi har også sett på at vi må ha en pdf-versjon av eksamensoppgavene, slik at de nås til studentene fra det tidspunktet som eksamen starter. Innlevering skal skje via et utvalgt nettsted over https eller definert share-struktur. Der har vi et backend-system. Vi har også foreslått at besvarelsene kun skal leveres digitalt. Studentene vil få en digital-kvittering når de leverer, og vi ser også at en kvittering må kunne sendes som sms og eller til en epostadresse, slik at studentene er sikre på at besvarelsen er levert. Vi ser at teksten i besvarelsene må kunne sjekkes mot antiplagiat-baser, for eksempel Ephorus. Prosjektgruppa foreslår at backhend-systemet må være designet slik at besvarelsen med letthet kunne distribueres videre til sensorer via en sikker protokoll, sensor må også enkelt kunne laste opp ferdig rettede besvarelser med karakterprotokoll eller sensurering. Når det gjelder krav til arkivering må også besvarelsene bli distribuert videre, det vil vi jobbe videre med sammen med ressurspersoner på arkiv. Med disse løsningene håper vi å få til en digital flyt ved eksamen, sier Brusegard.

- Vi har valgt å bruke stasjonære datamaskiner, noen nye må kjøpes inn, men alle maskinene blir et IT-tilbud til studentene når de ikke brukes til eksamen. En forutsetning for prosjektgruppa med digital eksamen var å bruke den gjeldende infrastruktur, som nett, bord, stoler, strøm, maskiner og skjermer for den tekniske løsningen. Den samme tekniske løsningen som vi har valgt her ved UiO kan også brukes på bærbare maskiner, men vi valgte stasjonære fordi det allerede er en del av vår infrastruktur, sier han og legger til at rapporten nå blir behandlet videre i dekanatet seinere i denne måneden og til Programrådet for master i rettsvitenskap som en orienteringssak. Vi tar med oss kommentarer og forslag videre til en endelig innstiling til dekanen i mai. Men arbeidet vårt er langt fra over med et vedtak, det gjenstår oppfølging av prosjektet med fokus på videre utvikling, tilpasninger, evaluering og muligheter for å utvide digital eksamen til flere avdelinger i 2013.

Med blikk på: Høgskolen i Narvik

Nettstøttet ingeniørutdanning

I over to år har Høgskolen i Narvik hatt tilbud om nettbasert ingeniørutdanning. Det gjelder både innenfor bygg, data, maskin og prosessteknologi. Det har vært en jevn stigning av antall studenter fra starten i 2009 med 50 studenter til høsten 2011 hvor 70 startet i 1. klasse. Studentene kommer fra hele landet.

- Nettstudier er for selvstendige og selvgående studenter. De får samme tilgang på læremateriell som campus-studenter. Nettstøtte gis via plattformen Adobe Elearning suite som nettmøter, innspilte forelesninger og PowerPoint med lyd, forklarer høgskolelektor Frode Næsje ved Høgskolen i Narvik. Han legger til at ved siden av nettstøtte er det i første semester tre samlinger, mens det for de andre semestrene er to samlinger.

Næsje sier at direkteoverførte forelesninger kan tas opp og spilles av seinere. Det er innspilte forelesninger med lyd og bilde som er laget i ”studio”, som han kaller kontoret. Disse forelesningene inneholder PowerPoint presentasjoner, video notater fra forfatteren av læreboka og eksterne lenker til andre, åpne video notater. Nettmøter er med lærere og eller mellom studenter, som kan foregå som epost, telefonkontakt, egne initiativ som bruk av Skype. Han presisere at alt stoff som er tilgjengelig for campus-studenter er også tilgjengelig for nettstudentene via It’s learning og de andre læringsplattformene.

- Eksamen kan foretas på hjemstedet eller nær studieverksteder for 1. klasse i fellesfagene. Siden 2009 har dette kunnet vært avviklet i Hammerfest og er nå utvidet til Bodø, Mo i Rana og Stokmarknes. Kravet til eksamen er selvfølgelig likt mellom nettstudenter og campusstudenter og det er heller ingen forskjell i eksamenstype, forklarer han.

På spørsmål om de har evaluert den nettbaserte studien forklarer Næsje at de ikke har foretatt en grundig evaluering, men at de har hatt enkeltstående spørreundersøkelser mot mindre grupper av studenter.

- Vi vet at vi gjør mye bra, men på mange områder kan vi bli bedre. Det er fremdeles emner som ikke er godt nok ”nettet”, på grunn av teknologibarrierer og pedagogikk/teknikk som ikke ligger i ryggmargen på alle, forklarer han og legger til at tilbakemeldingene fra studentene er at de er rimelig fornøyde.

Næsje utdyper at studieretningen i Datateknikk ”netter” (opptak i klasserom) sine forelesninger 100 prosent, mens andre studieretninger baserer seg på mindre forhåndsinnspilte videosnutter, eller egne nettmøter med studentene.

- En spesiell utfordring har vært eksterne forelesere som ikke har vært tilstrekkelig klar over leveransekravet til studentene.

- I noen emner her ved HiN må vi erkjenne at vi ikke har levert som forventet.

Selv om Adobe programvaren fungerer veldig bra, har det noen ganger vært et problem at en og samme maskin kjører presentasjonsprogramvare, lydinngang, videoinngang, tablet inngang, samt den programvare som tar opp selve forelesningen. Ved å flytte opptak, lyd og video til en dedikert boks vil vi ikke bli så avhengig av at «alt» skal konfigureres på en boks (pc).

Det tar vi tak i nå og investerer for å sikre bedre leveranse av innhold til studentene innfor nettetstøttede, fleksible ingeniørstudiet. Vi kjøper nå inn Mediasite, dokumentkameraer og små SmartBoards for å gi studentene et bedre tilbud, forklarer høgskolelektor Frode Næsje.

Med blikk på: UiS og NTNU

iTunesU i Norge

Universitetet i Stavanger og Norges teknisk- naturvitenskapelige Universitetet i Trondheim er de to første og eneste norske læreinstitusjonene som podkaster digitale læremidler via iTunesU. UiS og NTNU har siden august 2009 publisert store mengder videoer/filer via denne plattformen. Interessen fra studentene er stor til å bruke podkast også i Norge.

iTunesU er verdens største samling av fritt tilgjengelige, digitale læremidler.

- Da UiS valgte å knytte seg til iTunesU, var vår primære målgruppe om lag 80 studenter i en nettstøttet sykepleierutdanning. Med den ordinære sykepleierutdanningen har vi en målgruppe på om lag 600 studenter. Når vi ser på det begrensede antall studenter og at vi har et spesialutviklet innhold for podkast, er vi overrasket over hvor stor mengden av nedlastinger vi har hatt på vårt innhold. Det overstiger flere ganger det antall studenter vi har innenfor de forskjellige fagområder. Samtidig opplever vi en rekke nedlastninger fra praktisk talt hele verden, forteller underdirektør Atle Løkken, leder av NettOp-UiS.

Underdirektøren påpeker videre at podkast ikke ”bare” er opptak av forelesninger fra klasserommet, men at de også produserer egne opptak noe som innebærer tid og ressurser både for fagstaben og støtteapparatet. UiS legger ut filer i ulike format, lyd, video, pdf/tekst og Appels eget ”enhanced podcast” som er lyd med still-grafikk.

Daniel Mellum ved Multimediasenteret på NTNU forteller at de mest populære podkastvideoene ved NTNU i 2011, var Matematikk 2, Klassifisering av kritiske punkter, med 1385 nedlastninger, nummer to på lista kom Nordisk språk, med 1275 nedlastninger, på de neste plassene kom Electromagnetic Theory samt Brukerkurs i Matematikk, på niendeplass var innføring i spansk med 390 nedlastninger.

- Vi har også laget en videoportal hvor en kan se på video i nettleseren, den har de samme videoene som en finner på iTunesU. Dessverre har ikke videoportalen vært i fullverdig drift i 2011, men blir gradvis blitt implementert.

- Hva er målsettingen med å bruke iTunesU?

Utgangspunktet for å bruke iTunesU er ulikt for de to norske universitetene.  For UiS var utgangspunktet å utvikle og iverksette en nettstøttet bachelor i sykepleie. De gode resultatene fra sykepleiestudiet viser at flere avdelinger og faggrupper etter hvert velger å legge ut forelesningene via iTunesU. Ved NTNU er målsettingen å spre kunnskap , ikke bare til studentene ved campus, men til alle som vil laste ned forelesninger fra lærestedet.

- Interessen fra studentene viser at vi har oppnådd vår målsetning om å spre kunnskap, og det skal vi fortsette med. Vi ser en stadig større økning av studenter som laster ned våre videoer, forteller Mellum.

UiS gjorde de en enkel undersøkelse blant om lag 100 sykepleierstudenter. Undersøkelsen ble gjort blant de ”ordinære” studentene, som følger opplegg og forelesning på campus.

Disse studentene hadde ikke podkast som del av sitt pensum, men fikk disse tilgjengelig som ”ekstra materiell”. 76 prosent svarte at podkast i ”stor” grad eller i ”noen grad” bidrar til læring. Over halvparten bruker podkast under transport og ved hvile, mens 31 prosent svarte at de hørte på podkast før søvn, 27 prosent mens de gjorde husarbeid, 27 prosent under trening, mens 21 prosent brukte podkast på lesesalen. 61 prosent svarte at de foretrakk podkast framfor å lese faglitteratur, mens 51 prosent bruker podkast som et selvstendig utgangspunkt for oppgaveløsning.

- Det er interessant at kun tre prosent foretrakk podkast framfor å være tilstede på forelesninger. Både denne undersøkelsen og andre tilbakemeldinger vi har fått, viser at podkast gir stor fleksibilitet i studiene og at det er et virkemiddel som tilfredsstiller andre lærestiler enn de vi tradisjonelt har basert oss på i akademia, forteller Løkken, som understreker at podkast gir ganske enkelt ulike studenter, med ulike behov bedre tilgang til studiene og det faglige innholdet.

Tidligere i år arrangerte eCampus en studietur til TU Delft i Nederland, dette universitetet har valgt en annen strategi i forhold til iTunes U, de legger ikke ut forelesningene, men små promoteringer som brukes i rekrutterings øyemed. Er dette veien å gå også for UiS og NTNU?

Både NTNU og UiS understreker at iTunes i utgangspunktet skal være fritt tilgjengelig og gratis formidling av kunnskap. Begge universitetene påpeker at grunnen til at de valgte å være på den mobile plattformen var å formidle kunnskap, men ser selvfølgelig også at dette gir lærestedene en markedsføringsgevinst.

- Dagens situasjon ved NTNU er det motsatte av TU Delft. Vi har en del åpen video tilgjengelig, men ikke noe annet læringsmateriell, Delft har derimot det meste av læringsmateriell åpent. Det er også et ønske fra oss på Multimediesenteret og kunne inkludere mer kunnskap i form av læringsmateriell i tillegg til video, det er noe vi jobber med å få til i den nærmeste framtid. Men vi kommer ikke til å bruke podkast i PR sammenheng i forhold til å spre kunnskap, alle våre 700 videoer som er publisert er gjort i en hensikt, nemlig å spre kunnskap, understreker Daniel Mellum ved Mediesenteret. Han får støtte fra Løkken ved UiS som også understreker at grunnen til at de valgte å bruke iTunesU er de hadde behov for effektiv formidling av faglig innhold til mobile plattformer, og da var iTunesU et naturlig valg.

Hvordan har dere avklart opphavsretten?

- Alt som UiS legger ut på iTunesU er opphavsrettslig avklart ved at de som er faglig ansvarlig signerer på at vi kan publisere innholdet. Vi i NettOp kontrollerer også dette slik at ingenting blir publisert uten at det er opphavsrettslig avklart. I de fleste tilfellene har vi her i NettOp vært involvert i produksjonen og det innebærer at vi i prosessen bearbeider produksjonen slik at vi ofte skifter ut eventuelt tredjeparts innhold vi ikke har rettigheter til, forteller Atle Løkken ved UiS. Også Daniel Mellum ved Multimediesenteret ved NTNU forteller at de har løst de opphavsrettsproblematikken med skriftlig avtale mellom senteret og foredragsholdere i videoene.

Her finner du NTNU og UiS sine sider på iTunesU:

http://itunes.ntnu.no

http://itunes.uis.no

Med blikk på: Høgskolen i Bergen

Starter med opptak av forelesninger

Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen (HiB) startet tidligere i år med et prosjekt med mål om å gjøre opptak av forelesninger.
- Prosjektet går ut på å se på ulike former for nettforelesning og forskjellige tekniske plattformer. Vi undersøker også hvilke utfordringer nettforelesning kan gi oss. Resultatet av dette arbeidet håper vi å se igjen når høyskolen blir samlokalisert i nytt bygg på Kronstad i 2014, forteller teknisk ansvarlig Brian Holmedal ved Mediesenteret på HiB.

Mediesenterets hovedaktivitet er utvikling og produksjon innen nye medier, med hovedvekt på digitale læringsressurser. Sentret jobber også med å se på de muligheter som ligger i bruk av nye tekniske løsninger, som nettbasert video, tekster for nettbrett og dedikerte leseplater, mobilapplikasjoner og andre plattformer for åpent læringsinnhold.
- Vi tror at formen på produksjon av forelesninger bør tilpasses det enkelte fag og bruksområde. Vi tenker da på å skille mellom rene forelesningsopptak, gjerne produsert for repetisjon og mer ressurskrevende produksjoner i studio eller i situasjonsbaserte omgivelser som kan brukes i promotering, teasere eller studiemateriell, forklarer Holmedal og fortsetter:
- Når det gjelder det tekniske er det viktig å legge til rette for løsninger som klarer å gjengi forelesningen på en god måte. Det innebærer at bruk av HD-kamera blir en stor fordel. Samtidig er det viktig å sørge for at lyden er god og at lys og kameraplassering er optimale slik at nettforelesningene skal fungere ideelt. Det er også viktig at vi legger godt til rette for produksjon, slik at foreleserne ikke møter hindringer verken i valg av bruk av verktøy som tavle, PowerPoint, samrtboard eller annet som de ønsker å benytte seg av.

- Hvor har dere hentet erfaringer?
- Her på Mediesenteret har vi lang erfaring med produksjon av skjermbaserte forelesninger. Dette tar vi selvfølgelig med oss videre i prosjektet, samtidig har vi sette på andre miljøer for inspirasjon når det gjelder produksjon av nettforelesninger i større skala og med mindre ressurser enn det som har vært gjort fram til nå, forteller han.
Holmedal forklarer at de har vært på besøk hos Multimediesenteret ved NTNU, samt at de deltok på eCampus sin studietur til Delft tekniske universitetet i Nederland.

- Multimediesenteret ved NTNU er de som har kommet lengst i landet med å tilby opptak av forelesninger. Der fikk vi mange gode råd og tips på hvordan vi kan gå videre i vårt arbeid. Studieturen til Nederland var også viktig fordi Delft tekniske universitet presentert gode og innkjørte løsninger.
Holmedal forteller at de har fått mange gode og viktige kontakter på flere norske universiteter og høyskolen.
- Arbeidet til Uninett med å samle kreftene i Norge, er meget viktig for å kunne tilby felles løsninger, understreker Holmedal.

- Hvor langt er dere kommet til nå?
- I 2010 bygde vi løsninger for flerkameraproduksjon, både for livestreaming og diskrecording. Etter hvert som produksjonen av nettforelesning tar seg opp, håper vi å kunne ta i bruk mer dedikerte opptaksløsninger for dette. På nyåret har vi planer om, i samarbeid med Uninett, å teste opptak av forelesninger ved hjelp av Mediasite. Samtidig skal vi se nærmere på Camtasia og Matterhorn. Fokuset vil være både på håndterbarhet av verktøyene og på kvalitet i produksjonen, avslutter teknisk ansvarlig Brian Holmedal ved Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen

Med blikk på: Høgskolen i Sør-Trøndelag

Snarfilm – et pedagogisk verktøy

Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og Handelshøyskolen BI startet prosjektet ”Nærproduksjon av video”. Prosjektet er støttet av Norgesuniversitetet og startet i februar i år og ledes av HiST med Geir Maribu som prosjektleder.

- Snarfilm handler om å sette lærerne i stand til å lage sine egne pedagogiske videosekvenser ved hjelp av enkelt håndholdt videoutstyr som for eksempel mobiltelefoner eller små kompaktkameraer. Vi ønsker ikke bare å gjøre opptak og produsere filmer, for oss er det viktig at videoen skal ha en pedagogisk hensikt og brukes i en pedagogisk sammenheng, forklarer førstelektor Geir Maribu ved Avdeling for informatikk og e-læring ved HiST.

- Snarfilm egner seg like godt til undervisning på campus som til våre nettstudenter, understreker prosjektlederen

Kvalitetspris

Han forteller at han fikk ideen for et par år siden da studentene ville ha opptak av forelesninger på podkast samt at rosabloggernes videoblogger florerte på nettet. Samtidig utviklet Hist nye rom for læring som tilrettelegger for studentaktive læringsmetoder og nye pedagogiske opplegg. Rommet som tidligere var et pc-lab/auditorium er bygd opp på nytt der fokus er studentaktiviteter og samarbeid mellom studentene. Det er nå slutt på forelesninger med endeløse powerpointpresentasjoner. Det nye rommet Plab er nå lagt til rette for at lærerne kan bruke et variert sett av verktøy og aktiviteter slik at studentene lærer selv. Fokuset er flyttet fra å gi studentene kunnskapen direkte til å gi dem de verktøyene slik at de selv kan tilegne seg kunnskap. Tidligere i år ble HiST AiTeL tildelt Nokuts utdanningskvalitetspris for 2011. Avdeling for informatikk og e-læring har i mange år opparbeidet seg kunnskap om IKT i læring, de utveksler erfaringer og prøver stadig ut nye og kreative opplegg.

Maribu forteller at Snarfilmprosjektet bygger på podkastprosjektet ”Rett i lomma”, som også ble støttet av Norgesuniversitetet.

- ”Rett i lomma” handlet om at studentene når som helst og hvor som helst se et opptak av en forelesning på sin mobil eller pc. Vi ønsker et utvide tilbudet til studentene, det er ikke alle forelesninger som er like aktuelle for opptak, samt at det krever mer utstyr og ressurser enn å lage en snarfilm. Også snarfilm kan lastes opp på studentenes sin mobil eller pc, forteller Maribu som legger til at de har knyttet til seg den tidligere prosjektlederen for ”Rett i lomma, Bent Kure.

Snarfilmpiloter

Foreløpig har de laget en del snarfilmpiloter for å teste ut hva som fungerer best i undervisningen. Videoen dreier seg om alt fra å rette sine egne oppgaver, her har Geir Maribu laget en blogg om erfaringene med både snarfilmen og hvordan studentene har taklet denne oppgaven med å rette sine egne svar. Foreleser Tor Haugnes fra BI har laget en litt mer humoristisk vri i sin snarfilm, der han har gått til innkjøp av fingerdukker på Ikea og laget en oppgave knyttet til statlig eierskap, (se bildet).

- Vi ønsker å dele våre erfaringer med alle som er interessert i dette prosjektet, derfor har vi lagt ut all vår erfaring om prosjektet på  snarfilm.wikispaces.com. Kom gjerne med tilbakemeldinger, oppfordrer Maribu.

- Hva er de viktigste erfaringene så langt

-  Nå er vi blitt mer fortrolige med mediet og kan lage videoer av oss selv og vise dette fram til andre uten å føle at det er pinlig. Videre så er vi mye raskere til å lage videoer nå enn tidligere. Vi trenger ikke gjøre så mange prøveopptak lenger.

Dessuten har vi prøvd og feilet en del og funnet mer ut om hva som fungere og hva som ikke fungerer.

- Veien videre, hva gjør dere neste år

- Nå skal vi gå mer systematisk til verks med video i fagene og bringe video inn i flere faser av en læringsaktivitet. Det innebærer både i forberedelsesfasen til en læringsaktivitet, til selve læringsaktiviteten og til slutt til selve vurderingsfasen tilknyttet en læringsaktivitet, klarlegger førstelektor Geir Maribu ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Med blikk på: Norgesuniversitetet

Mer fleksibel utdanning

Kun 6,3 prosent av den norske studentmassen er registrert på desentralisert/fleksible studier. Det viser en undersøkelse som er gjort i fjor høst. Sammenliknet med andre land, hvor en ser en økning av fleksible studier og digitale læringsressurser, er ikke økningen like stor i Norge. Norske studenter har derimot store forventninger om bruk av digitale verktøy i studiehverdagen.

Norgesuniversitetet (NUV) er et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet, de skal være en pådriver for å fremme utviklingen av fleksibel utdanning. NUV finansierer og formidler prosjekter som øker bruken av IKT i høyere utdanning og som styrker samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv. Prosjektene skal bidra til å utvikle kunnskap om pedagogisk bruk av IKT, og stimulere fleksible utdanningstilbud. Norgesuniversitetet ble etablert i januar 2004 ved en sammenslåing av Sentralorganet for fleksibel læring i høre utdanning (SOFF) og Norgesuniversitetet (NU). Styret i NUV er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, sekretariatet holder til i Tromsø.

Digital tilstand

- Studentene ønsker i sterkere grad en mer fleksibel studiehverdag, og studietilbud. De ønsker å ta utdanning via nett, kommunisere med foreleser via nett og sosiale medier.  Samtidig som de mener det er viktig at pensum og forelesninger blir distribuert digitalt. Studentene vil ha studier som er tilpasset sitt eget hverdagsliv. De forteller at de vil ha kvalitet gjennom et bredt spekter av digitale læringsressurser og en variert organisering av studiene. Hele 61 prosent av studentene vil ha en fleksibel utdanning slik at du kan studere når og hvor de vil. 46 prosent ønsker å ha muligheten for å kommunisere med lærerne gjennom elektroniske møter og sosiale medier, forteller direktør Eva Gjerdrum ved Norgesuniversitetet.

Direktøren refererer til Digital tilstand 2011, en nasjonal kvantitativ undersøkelse som NUV gjennomførte våren 2011. Undersøkelsen beskriver status og utvikling innen bruk av digitale verktøy og medier i høyere utdanning. Når det gjelder fleksible studietilbud mener en studier som kan gjennomføres uavhengig av tid, sted og rom samtidig som en bruker teknologi i organisering, levering og som et pedagogisk virkemiddel. Det gjelder også studietilbud som kan gjennomføres på arbeidsplassen.

12 millioner – første steg

- Vi har en stor jobb å gjøre for å tilfredsstille kravene til dagens studenter, en generasjon med en annerledes digital erfaringsbakgrunn som nå entrer norske studiested for fullt. De har med forventinger om bruk av moderne digitale verktøy. Med glede ser vi nå at Kunnskapsdepartementet har bevilget 12 millioner kroner til utbygging av teknologisk infrastruktur ved universiteter og høyskoler i Nord-Norge. Kunnskapsminister Aasland har signalisert at dette er første steg i utbyggingen av en satsing på fleksibel utdanning nasjonalt. Midlene bevilges gjennom Uninett og eCampus, forteller Eva Gjerdum.

Hun forteller at en bevilgning av midler til basis infrastruktur vil løse mange av dagens problemer og fjerne en del hindrer for økt teknologibruk og berede grunnen for utviklingen av flere og bedre fleksible studietilbud.

- Det er ikke bare studentene som ser at fleksibel utdanning er nødvendig, men hele samfunnet behøver en fleksibilisering av høyere utdanning for å nå mål som er satt i Stortingsmelding nummer 44, som handler om kompetansebehovet i det norske samfunnet. Også behov for livslang læring gir nye type studenter som har nye forventninger og nye krav. Det innebærer at utdanning må gjøres tilgjengelig for mennesker i ulike faser i livet, forteller Gjerdrum

Direktøren forteller at Norgesuniversitetet har som overordnet mål at IKT skal tas i bruk på en måte som gjør utdanningen mer fleksibel og at høyere utdanning gjøres mer tilgjengelig ved at utdanningsinstitusjonene tilbyr flere utdanningstilbud.  Samtidig er det viktig at ansatte i arbeidslivet får muligheten til å delta i relevante studietilbud mens de er i jobb, samt at vi må øke kvaliteten til fleksible utdanninger gjennom bruk av digitale læringsplattformer og pedagogisk bruk av IKT.

- For å oppnå disse målene ønsker vi flere utdanningstilbud, økt bruk av IKT i undervisningstilbudet, økt bruk av våre tjenester og økt oppmerksomhet om universitetets sitt arbeid. Det er også viktig at økt fleksibilisering gjenspeiles i utdanningsinstitusjonene sine strategier og styringsdokumenter. Vi ønsker også å øke samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. En del av våre prosjektmidler skal gå til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Vi vil også høyne kompetansen i sektoren og styrke kvaliteten i fleksible utdanning og digitale læringsressurser og det er viktig å styrke betingelsene for utvikling, deling og gjenbruk av fleksible utdanninger og erfaringer med fleksibilisering og utvikling av digitale læringsressurser. Vi har mange utfordringer i årene som kommer, men med god samarbeid med sektoren er jeg sikker på at vi klarer å nå våre mål, forteller direktør Eva Gjerdrum ved Norgesuniversitetet.

Blikk på: Universitetet i Nordland

Fra undervisning på campus til nettstudier

Høsten 2009 startet et stort utviklingsarbeid  ved universitetet i Nordland i forbindelse med at en skulle gjøre den desentraliserte sykepleierutdanningen nettbasert. En stilte spørsmålet om hvordan takle overgangen fra undervisning på campus til nettstudier. Tiden var kort og allerede januar 2010 skulle det første kullet starte med nettstudier. Utviklingsarbeidet førte til innføring av ”operasjonalisering av studieplan”.

- Vi startet med en studietur til Universitetet i Umeå for å få innblikk i deres erfaringer med en tilsvarende utdanning. Utover det var det opp til en arbeidsgruppe på tre personer til å sette rammene for det videre arbeidet, to fra sykepleierutdanning og undertegnede, sier Tom Erik Holteng, leder for Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) ved Universitetet i Nordland (UiN). SEVU er UiN sin støtteenhet for fleksible og nettbaserte studier.

Han forteller at gruppas hadde fokus på å se hvilken pedagogisk plattform en skulle bygge studiet på. De valgte Morten Flate Paulsen sin kooperative frihet i et læringsfelleskap, i denne teorien ligger ambisjoner om gi studenter både individuell frihet og tilgang til et læringsfellesskap.

- For meg som var helt ukjent med sykepleierutdanningen, måtte selv studere denne i oppstarten av prosjektet. I mine selvstudier registrerte jeg at studieplanen beskriver både innhold, arbeidsmåter, og vurderingsformer. Dis

se hadde våre lærere et forhold til ved campusbasert undervisning. Hvordan skulle vi nå gå frem for å få dem til å tenke nettstudier? Vi valgte en modell som beskriver verktøy og aktivitet. (Se modell)

Modellen kalles for ”operasjonalisering av studieplanen” og Holteng forklarer at de brukte tilstrekkelig med tid på å diskutere modellen i fagmiljøet. Han presiserer at selv om de hadde en pedagogisk teori som fundament, måtte en ta neste skritt som var å tenke igjennom hvordan en skulle konkretisere læringsaktivitetene.

- Hvordan kan dette hjelpe foreleserne?

- For en foreleser som har sin faglige styrke i anatomi, medikamentregning, etikk eller andre sykepleierfaglige tema, ble det viktig å synliggjøre at undervisning i faget består av en del aktiviteter som de har utført i mange år i et klasserom. Nå må de finne nye måter å gjennomføre disse aktivitetene på via nettet. I figuren forsøkte vi å vise at en aktivitet som f eks formidling av fagstoff kan gjøres på flere måter som er mer eller mindre teknisk avansert. Gjennom demonstrasjoner, utprøving og instruksjoner fikk de faglige etter hvert et forhold til de ulike verktøyene. Vi gjennomførte samtaler i grupper eller en-til-en og kom vi etter hvert frem til hva som kunne bli gode løsninger. Her valgte lærerne både likt og ulikt etter hvilke fag de underviser i og hvilke erfaringer de har med IKT fra tidligere, forteller Holteng

- Hvordan kan dette hjelpe studentene?

Vi har tro på at denne prosessen faktisk bidrar til at studentene opplever lærere som har et større engasjement og tilknytning til sitt eget fag. Dette fordi de har vært en del av en slik prosess. Lærerne har nå et bevisst og reflektert forhold til hvorfor de har valgt alle teknologiene og de er bedre rustet til å se kritisk på hvordan de ulike verktøyene fungerer isolert sett og i sammenheng. Vi er opptatt av at flere teknologier sammen utgjør en helhet og både legger til rette for flere undervisningsformer og skaper variasjon for studenten.

- Hvilke erfaringer har dere så langt?

Selve modellen/figuren er ikke evaluert, men den er brukt under utviklingen av flere andre nettbaserte studier. I de første møtene mellom SEVU og et fagmiljø blir figuren brukt som en del av bevisstgjøringen av hva det vil si å undervise på nett vs. campus.

Med blikk på: Høgskolen i Finnmark

det grønne laget skal forsterke ikt i undervisningen

Styret ved Høgskolen i Finnmark har besluttet å styrke den nettstøttede delen av virksomheten. ”Det grønne laget” vil fremstå som en ny organisasjonsenhet og skal plasseres i organisasjonen mellom teknologer og fagansatte i satsningen på nettstøttet undervisning.

- Studiet i prosjektledelse var først ute med å ta i bruk streaming. Her ser vi at vi opprettholder studentantallet, fordi vårt geografiske nedslagsfelt er blitt større. Fra å være et tilbud lokalt har det blitt et tilbud nasjonalt.  Vi må bli mer fleksibel og ta i bruk e-læring i mye større grad enn vi gjør i dag. Med ”det grønne laget”, hvor vi har flere å spille på lag med som behersker tekniske og pedagogiske/didaktiske muligheter, vil de fagansatte få et viktig støtteapparat rundt seg til også å utvikle pedagogikken, fastslår avdelingsingeniør Kåre Haukland ved Høgskolen i Finnmark. Og han utdyper:

- Til nå har det vært en håndfull fagansatte, ildsjeler, som har tatt i bruk ny teknologi. Disse har fått gode tilbakemelding fra studentene. ”Dette vil vi ha mer av”, er klare budskap fra studentene som har deltatt på slike kurs. Det er ikke nok at det kun er ildsjelene som tar i bruk ny teknologi. Vi må ha med oss hele lærerstaben. Tilbakemeldingene fra studenter forteller at uten å kunne studere via nettet, ville de ikke hatt mulighet til å studere. For oss er dette viktig signaler. Høyskolen må legge forholdene til rette, slik at flest mulig kan ta høyere utdanning. Studentene vil alltid være både on og off campus, dermed er fleksibilitet en viktig faktor for å lykkes. Samtidig må vi prioritere pedagogikken for så å finne gode tekniske løsninger som støtter opp om denne.

Han presiserer at det for høyskolens del må være et mål å drive pedagogisk utviklingsarbeid hvor valg av teknologi kommer som et resultat av en bevisst pedagogisk/didaktisk retning.

- Vi ser i dag at studentene på høyere utdanning generelt ønsker seg bedre faglig veiledning. Dette er viktig signaler å ta med seg i det videre arbeidet. En god kollega her på høyskolen pleier å si:
- ”Kunnskapen studenten sitter igjen med er i form av de oppgavene studenten har løst.”

- I den sammenheng er det interessant å se at avstandsoverbyggende teknologi er blitt såpass god at det åpner for problembasert læring, samarbeid i kollekviegrupper og letter tilgang til veiledning. For å nå de målene vi har satt oss, må vi bedre infrastruktur på skolen slik at vi teknisk er i stand til å utføre de mål vi har satt oss. muligheter, vil de fagansatte få et viktig støtteapparat rundt seg til også å utvikle pedagogikken, fastslår avdelingsingeniøren.

- ”Det grønne laget” begynner å komme på plass.  Vi ivrer etter å få dette i gang nå. Det  er stor entusiasme på dette område fra Høgskolens ledelse, noe som er en viktig forutsetning for å lykkes. ”Det grønne laget” skal samle den kompetansen vi har i dag, samt tilegne seg nødvendig kompetanse for å kunne være et så godt som mulig støtteapparat for de fagansatte, forklarer  Kåre Haukland ved Høgskolen i Finnmark.

Med blikk på: UiO

Satser mer på podkast

Universitetet i Oslo har øremerket 2,7 millioner kroner, av en pott på fem millioner til IT, for å finne et system for opptak av forelesninger og implementerer dette i undervisning og forskning.
- Vi kaller det for OLAF, opptak, lagring og avspilling av forelesninger, forklarer gruppeleder Inger Carin Grøndal i Gruppe for digitale medier i læring, (DML-gruppen ved Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT) ved Universitetet i Oslo. Hun forteller videre at poenget med et slikt system er å gjøre det enklere å ta opp en rekke forlesninger, og publisere disse, enten det er på universitetets LMS, Fronter, eller til for eksempel en iTunes-kanal.

USIT ved DML-gruppen tilbyr IT-støtte til utdanning ved UiO. Målet er å tilby tjenester til ansatte ved UiO som gjør det mulig å forbedre egen undervisning ved hjelp av teknologiske løsninger. Elise Jansen i DNM-gruppen er prosjektleder for OLAF.
- Hittil har DML kommet i gang med lagringsbiten av OLAF, hvor formålet er å få på plass en arkivløsning for lyd og video, hvor blant annet opptakene av forelesningene skal lagres for ettertiden. DML er i gang med å teste ulike arkivløsninger, og er i løpende dialog med Uninett som jobber med det samme. En beslutning om hvilket arkivsystem som skal velges er forventet å være på plass i september i år. Det er svært nyttig for oss at Uninett jobber med de samme problemstillingene parallelt med at vi selv gjør det, og den tette dialogen sørger for at vi ikke løser de samme problemstillingene to steder, forklarer Grøndal og fortsetter med å fortelle at hvilket system som velges som arkivsystem vil være med å legge føringer for hvilket system som velges for opptak av forelesninger.
- Det er derfor viktig at vi nå gjør prosessen i riktig rekkefølge.

- Det er flere som driver med podkast ved Uio, blant annet podkastes alle forelesningene i ex.phil. Opptakene gjøres manuelt, lyd fra forelesningene blir publisert enten i Fronter eller på emnets nettsider. Ved Uio er det både motstand og entusiasme for podkast blant de ansatte. Vi ser imidlertid at de som tidligere var motstandere av å podkaste egne forelesninger gjør dette nå. Det er tydelig en kulturendring på gang og stadig flere sammenlikner å gjøre opptak av forelesningene som trykking av lærebøker. Samtidig ser ikke vi det som vår rolle å ta tak i de foreleserne som vegrer seg, men at det at det i første omgang er nok forelesninger å ta opp blant de som ønsker det. Vi tror helt sikkert at flere kommer etter hvert fordi både studentene i større grad etterspør det samtidig som at det blir mer vanlig å podkaste en forelesning, det ufagliggjør det, forteller Grøndal.
Hun mener at studentenes krav om mer podkasting legitimerer prosjektet hun nå er leder for å implementere et system som gjør det enklere å ta opp forelesning og publisere disse.