Referat digital eksamen, 07.05.2013

Dagsorden:

1. Runde rundt bordet: nyheter fra lokale prosjekter knyttet til digital eksamen
2. Rapport fra Evry for mulighetsstudien
3. Arbeid med beste praksis for digitaliserte eksamenslokaler
4.  Kort om testing av digital arbeidsflyt (WISEflow)
5. Program for fysisk samling i juni
6. Eventuelt

 1. Runde rundt bordet

Universitetet i Stavanger har samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag om arbeid knyttet til digital eksamen. Digital vurdering, og justeringer av dagens vurderingsformer er under diskusjon. Blant annet er det gjort forsøk med bruk av eksamensmodul i itslearning, og man har sett på muligheter som ligger i neste generasjon eksamensmodul.

Universitetet i Tromsø prøver ut flere løsninger for digital eksamen. Fronter stÃ¥r sentralt i arbeidet, men ogsÃ¥ arbeid med hvordan “tanke opp” maskiner med eksamensmodus. SÃ¥ langt har løsningene for mye forarbeid eller for mye etterarbeid (eller begge deler).

Universitetet i Bergen prøver ut 5 heldigital eksamensdager i vår. I tillegg til arbeidet med ulike teknologiløsninger, ser utdanningsutvalget ved UiB på vurderingsformer. Digitalisering av vurderingsformer er et virkemiddel for bedre utdanning. Her ser vi at ting tar tid, men at det lovende arbeid på gang.

Ved UiB diskuteres digitale vurderingsformer

Universitetet i Agder har sendt flere rapporter på postlista, med grundig bakgrunnsinformasjon. I vår er det 23 piloter med utprøving, og utfordringen framover blir å dra sammen erfaringer for å konkludere med anbefalte løsninger før høsten kommer.

 2. Rapport fra Evry for mulighetsstudien

Gjennomgang av rapporten fra Evry ble noe amputert av at vi hadde hatt lite tid til gjennomlesing før møtet. Rapporten var noe forsinket fordi det var krevende å få gode svar fra alle leverandørene som var involverte. Rapporten har en klar konklusjon på hvilken teknologitype som bør velges, gitt de krav som ligger i dagens virkelighet.  Det at rapporten er klar i konklusjonen ble godt mottatt, da det har vært utfordringer knyttet til å finne teknologisk retning. Av de sju mulige løsningene som er vurdert, har vi fått en konklusjon med to anbefalinger.

Et spørsmål som ble reist, var hvorfor rapporten anbefaler både nedlåsning av browser og bruk av virtuell desktop samtidig, ut ifra sikkerhetsbehovene som vi har spilt inn. Dette er noe vi må se nærmere på når det gjøres vurdering av de to anbefalte løsningene opp mot hverandre, og der forutsetningene på sikkerhetssiden bør gjennomgås.

Hva er neste steg, basert på det vi nå vet?

1. Lese rapporten grundig, og starte noen diskusjoner på postlisten
2. Samle oss til workshop i juni og få opp hva som skal/bør gjøres

3. Arbeid med beste praksis for digitaliserte eksamenslokaler

UiA har delt en rapport om eksamen i store lokaler, og hvordan samspillet blir mellom utforming av eksamensrom og digitalisering av stadig større deler av eksamen.

Uninett har gjort noe arbeid med estimering av strømbehov, og det skal gjøres mer arbeid knyttet til nettbehov. Ingrid sender ut strømbehovsberegninger til postlista.

Det er behov for å samle kunnskapen om utforming av eksamenslokaler.

4. Testing av digital arbeidsflyt

UiA og UiT har startet utprøving av WISEflow, og det vil komme en felles rapport til sommeren. WISEflow er utviklet av Universitetet i Århus, og har vært brukt av flere danske universiteter for digitalisering av hele eksamensflyten. Første test gikk igang ved Universitetet i Tromsø 22. april, på kort varsel. Erfaringene så langt er gode, men det savnes bedre integrasjon med FS. I dag gjøres det enkle uttrekk, men potensialet er større.

5. Program for fysisk samling i juni

Workshop bør gå over to dager, slik at det blir tid til en leverandørdag der vi kan få en samlet framstilling av ulike teknologiske alternativer knyttet til digital eksamen. Det skjer mye arbeid med digital eksamen hos universiteter og høgskoler, og vi ønsker å invitere til en felles presentasjonsdag for tekniske løsninger knyttet til digital eksamensgjennomføring. Av spesiell interesse er løsninger for storskala digital skoleeksamen.

Vi trenger en gjennomgang av de ulike erfaringene, og diskusjon om rapporten fra Evry. I tillegg ville det være nyttig med deltagelse fra FS, slik at vi fikk diskutert noe mer rundt mulighetene som ligger i dag for integrasjon av ulike eksamensløsninger.

6. Eventuelt

Ingen saker ble tatt opp under eventuelt. Neste møte blir workshop i Trondheim 18-19. juni.

Status uke 10

• Forarbeid til AV-utstyrsanbud
• FileSender versjon 1.5 er sluppet
• Deltatt pÃ¥ møter om nordisk samarbeid innenfor video/media
• Deltatt pÃ¥ samling om felles tiltak innenfor LMS i UH-sektoren

Digital eksamen, arbeidsgruppemøte 2013-01-17

Mål for møtet: konkretisere krav til en forstudie som ser på tilgjengelig teknologi for bruk av studenters eget utstyr, med spesielt blikk på storskala og helhetsløsninger

Dagsorden

Dagsorden for møtet:

1. Forstudie for eksamensløsning på studenters eget utstyr
2. Videre arbeid, avtale møter for vårsemesteret 2013
3. Kort statusrunde
4. Eventuelt

Aksjoner

• Ingrid setter ut oppdrag om mulighetsstudie for eksamensløsning
• Ingrid sender ut forslag til møtedatoer vÃ¥ren 2013
• Jelena sender informasjon om rapport fra UiT om digital eksamen
• Siglinde sender mer informasjon om status ved UiB
• Rune sender mer informasjon om status ved Høgskolen i Volda

Forstudie for eksamensløsning på studenters eget utstyr

Det er behov for å gjøre en mulighetsstudie av tilgjengelige storskala-løsninger for digital eksamen. Prosjektene som går rundt omkring har samlet erfaringer fra små- og mellomskala løsninger. Spesielt for virtuell desktop og virtuelle servere har det skjedd større endringer i hva som er tilgjengelig teknologisk. Ingrid har derfor bedt et av de større IT-firmaene om å gjøre en studie som belyser funksjonelle, organisatoriske og sikkerhetsmessige  krav og forventinger til plattform og kjøremiljø. Spesifikt vil følgende momenter spesifiseres:

• Beskrivelse av potensielle teknologiplattformer for infrastruktur som kan benyttes (med tilhørende fordeler og ulemper)
• Krav og begrensninger pÃ¥ sentral plattform
• Sikkerhetskrav
• Funksjonelle krav
• Krav til kommunikasjon, kapasitet, ytelse, tilgjengelighet m.m.
• Krav til distribusjon
• Krav og begrensninger til eksamenssted
• Sikkerhetskrav
• Funksjonelle krav
• Krav til kommunikasjon, kapasitet, ytelse, tilgjengelighet m.m.
• Krav til klient som kan benyttes
• Sammenstille funn og erfaringer fra universitetene (UiA, UiO, UiB mfl)
• Krav og forventninger hos Uninett/universitet/andre
• Estimerte kostnader
• Fremdriftsplan, milepæler og overlevering
• Andre vektige momenter som mÃ¥te avdekkes som en del av utarbeidelse av forstudien

Arbeidsgruppen sa seg enig i å gjøre en slik analyse, fordi det er viktig å få samlet informasjon om storskalan bruk av studenters eget utstyr. Det ble påpekt at en eksamensplattform sannsynligvis ha like krav på serversiden uavhengig av om det er studenters eget utstyr eller institusjonens utstyr.  En gjennomgang av muligheter med virtuelle maskiner (både hos studentene og på serversiden) vil også kunne peke på om det er mulig å ta i bruk skyløsninger i dag.

Flere pekte på behovet for en helhetsforståelse av eksamensprosessen, det er ikke nok å bare se på eksamensdagen for skoleeksamen dersom vi skal få fornuftige løsninger som spiller sammen i en helhet.

Ingrid følger opp videre arbeid og gjør avtale om forstudie.

Videre arbeid, avtale møter for vårsemesteret 2013

På møtet var det enighet om at torsdag er en god ukedag for møter, og en møtefrekvens på hver fjerde uke vil være nyttig.  Nasjonal gruppe for digital vurdering møtes første gang 7.2, vi bør møtes etterpå for å få innspill fra deres diskusjoner.

Noen forslag til emner for møter

• Utredning om eksamensløsning, følge opp diskusjoner og innhold
• Lockdown browser, muligheter og erfaringer
• Informasjon fra UHR/Norgesuniversitetets gruppe for digital vurdering
• Rutiner for Ã¥ sikre at studentens utstyr er godt nok (henger sammen med sjekkliste)
• Fysisk infrastruktur i eksamenslokalene, utforming av eksamenslokaler
• Kostnader og ressursbruk for digital eksamen
• VDI: hva er dette og hvordan vil det fungere pÃ¥ digital eksamen

Ingrid sender ut forslag til møtedatoer på epost.

Status for prosjekter

• UiB – Siglinde: tre eksamen i høst i tre ulike emner, gÃ¥tt bra (og funnet noen mindre forbedringspunkter). Mer information kommer pÃ¥ epost 
• HiVolda- Rune: prøveeksamen for 30 studentar, pÃ¥ institusjonens utstyr, ikke testa pÃ¥ studentutstyr. Mer information kommer pÃ¥ epost 
• HiØstfold – Magnus: ikke satsing pÃ¥ institusjonsplan for digital eksamen, men har gjennomført to eksamener som pilot til jul
• IKT for lærere – skoleeksamen pÃ¥ studenters eget utstyr (alle hjelpemidler, men ikke kommunikasjon), i auditorium for 60 studenter, brukt Fronter til Ã¥ dele ut oppgaver og deler instruksjonsvideo for eksamensgjennomføring, litt rusk i gjennomføring fordi det ble levert feil pga menneskelig feil i opprettelse av Fronter-rom. Aktiv bruk av eksamensvakter for innlevering og utsjekk, ressurskrevende
• 8timers skriftlig eksamen i norsk pÃ¥ lærerutdanning – 60 studenter i to store datalabber med nett frakoblet, skrev kandidatnr pÃ¥ oppgaven og skrev ut pÃ¥ papir, med papirinnlevering
• UiT – Jelena og Knut: minst en digital skoleeksamen pÃ¥ hvert fakultet, 6 fakultet
• gjennomført pÃ¥ institusjonens utstyr i egne lokaler, bruker et eget verktøy i LMSet, fungerte ganske greitt, har funnet noen forbedringspunkter
• ingeniørfag – 128 studenter fordelt pÃ¥ flere rom, mÃ¥tte dele opp med flere eksamenssett for Ã¥ gjennomføre praktisk, Ã¥pen bok-eksamen
• videre- og etterutdanning for leger har ogsÃ¥ gjennomført i tillegg til de 6
• konkluderer med at for Ã¥ komme et steg videre for skoleeksamen: trenger gode systemer for innlevering, og gjennomgang av eksamenslokaler og utstyr
• UiA – Nora: fem eksamener i høst pÃ¥ to fakulteter, rundt 1000 studenter
• 2 eksamener i Fronter, bruker prøveverktøy og modul for digital eksamen
• 2 eksamener som bruker VDI, 25 studenter hadde skoleeksamen uten hjelpemidler (oppgave pÃ¥ papir og digital innlevering), 80 studenter brukte eget utstyr for skoleeksamen uten hjelpemidler. Den siste eksamen noe krøll med
• Eksamen i matematikk pÃ¥ ingeniørutdanning – MyMathlab fra Pearson, studentene bruker eget utstyr
• UiO – Ove Einar: Juridisk fakultet har hatt skoleeksamen for en hel avdeling, 225 kandidater hadde skoleeksamen, skrev i Word og leverte digitalt. Gikk over all forventing, innlevering gikk greitt. Evaluering blant studentene er at 95% er fornøyd eller veldig fornøyd. Planlegger 5 eksamener til vÃ¥ren. Alle eksamener ved jus skal være digitale fra 1.1.2014. Tidligere har 25% søkt om tilrettelegging, nÃ¥ søkte en person om Ã¥ fÃ¥ lov til Ã¥ bruke penn og papir. Samarbeider med de andre fakultetene pÃ¥ UiO.

Eventuelt

Ingen saker ble tatt under eventuelt

Møtedeltagere

Deltagerene på møtet var:

• Siglinde Svare (UiB)
• Nora Clarke (UiA)
• Jelena Larsen og Knut Schrøder   (UiT)
• Rune Mo, med fleire (HiVolda)
• Magnus Nohr (HiØ)
• Ove Einar Brusegard (UiO)
• Magnus Strømdal og Ingrid Melve (Uninett)

Mer informasjon om arbeidsgruppe i eCampus for studentPC på digital eksamen:http://www.ecampus.no/prosjekter/digitaleksamen/

Arbeidsgruppe digital eksamen, 2012-06-19

Nettmøte tirsdag 19. juni 2012, kl 10-12 på https://connect.uninett.no/ecampus

Mål for møtet: lage notat om kravliste for bruk av studentPC på digital skoleeksamen

Dagsorden

1. Velkommen
2. Diskusjon om kravliste, utifra utsendt notatutkast
3. Møteplan for høsten
4. Eventuelt

Opptak av møtet er lagt ut på https://connect.uninett.no/p6rviwp1tfy/

Aksjoner

• Ingrid reviderer utkast til kravliste og sender pÃ¥ postlista
• Ingrid sender forslag til møtedatoer for høsten

Velkommen

Aksjonene fra forrige møte er utført.

Kravliste

 Utkast til sjekkliste for bruk av studentPC på eksamen var sendt ut fredag før møtet. Sjekklisten er basert på de rapporter som er utarbeidet av universiteter og høgskoler, med tillegg fra diskusjonene i arbeidsgruppa. Sjekklista er delt i tre hovedfaser: forarbeid, eksamensdagen og etterarbeid.

Endringer og mer informasjon som bør inn i dokumentet:

• Sjekklista bør kunne brukes bÃ¥de for institusjonseid og studenteid utstyr. Dette er en større endring.
• Mer informasjon om maskinvare og operativsystem, krav og testing, inkludert prøveeksamen. Diskusjon om virtuelle maskiner/domenekontroll. Minimumskonfigurasjon av maskiner bør kunne sjekkes med automatiserte tester, slik at studenter selv kan sjekke ut om sitt eget utstyr tilfredsstiller kravene til eksamensutstyr.
• Flervalgseksamen pÃ¥ digital skoleeksamen bør inn, siden dette er en del av tradisjonell skoleeksamen. Sjekklista skal se pÃ¥ krav, ikke konkrete løsninger. Eksempel pÃ¥ krav er at eksamensoppgaven ligger pÃ¥ et bestemt nettsted, som da mÃ¥ være tilgjengelig over nett fra alle maskiner som skal brukes pÃ¥ eksamen. Mange skoleeksamener har en flervalgsdel, slik at problemstillingene knyttet til dette før inn.
• Sperring av nett: trÃ¥dbasert eller trÃ¥dløst? Sperring av uønsket nett-trafikk? OvervÃ¥kning av all nettaktivitet i eksamensomrÃ¥det? Mobiltelefoner kan brukes som basestasjoner og formidle trafikk fra PCer ut til Internett. VideregÃ¥ende skole har jobbet med dette, vi bør se pÃ¥ hva de har av erfaringer. Eksamensmaskiner bør ikke kunne bruke vilkÃ¥rlig nett rundt seg.
• Strøm: kontakter, lading,  ladere og sikringer.
• Innsyn til PCskjerm kan blir større enn for tekst pÃ¥ papir, siden enkelte kan ha behov for Ã¥ blÃ¥se opp tekst til stor størrelse, og da blir teksten mulig Ã¥ se pÃ¥ lang avstand. For penn/papir er innsyn mer begrenset siden papiret ligger flatt pÃ¥ pult.
• Virtuelle maskiner inne pÃ¥ studenters utstyr stjeler ressurser, og dette øker kravet til utstyr.
• Innleveringskrav: teknisk lagringsløsning – hva er krav til skalering, redundans og oppetid? Bør vi tenke skytjenester, og hvordan blir policyspørsmÃ¥l i forhold til lagring utenfor institusjonens fire vegger? Slippe Ã¥ skalere opp lokal maskinpark til Ã¥ hÃ¥ndtere toppbelastning ved innlevering av mange eksamener samtidig.
• Det mÃ¥ ikke være tvil om hvilken fil som er levert og er endelig versjon. Kvittering med kopi bør sendes til studenten.
• Avslutning av eksamen har en del tiltak: innlevering av endelig versjon, utlogging fra leveringsløsning, rydding av eksamensmaskin, prosessering av endelig versjon
• Dokumenter som er beregnet for lesing, skal bruke PDF, i henhold til krav i det offentlige http://standard.difi.no. Vi ønsker Ã¥ ta utgangspunkt i kravene i offentlig sektor, med justeringer der dette er nødvendig (for eksempel programmeringseksamen)

Revidert sjekkliste sendes til postlisten så snart ny versjon er ferdig. Både de som har kjørt piloter og de som har erfaring med tilrettelagt eksamen med bruk av PC bør se igjennom neste versjon før notatet er ferdig.

Møteplan for høsten

En møtefrekvens på et møte i måneden, med oppstart tidlig i september. Møtene planlegges primært som nettmøter, kl 10-12 på enten tirsdag eller torsdag.

Fysisk samling planlegges 6. november i Tromsø, med workshop om digital eksamen.

Eventuelt

Vi hadde en diskusjon om neste mål er å få en felles løsning på plass. Ingrid mente at det er for tidlig å konkludere med at det er riktig å finne programvareløsning før vi har fått prøvd ut hvilken retning løsningen bør være og skaffet mer oversikt over markedet.

Deltagere

Deltagerene på møtet var:

• Alexander Lorentzen, Maren Magnus Voll (UiO)
• Siglinde Svare (UiB)
• Nora Clarke (UiA)
• Karin Brennholm (Handelshøgskolen BI)
• Jelena Larsen   (UiT)
• Arve Torsberg (HiL)
• Rune Mo og  Anne Helene (HiVolda)
• Magnus Nohr (HiØ)
• Ingrid Melve (Uninett)

Mer informasjon om arbeidsgruppe i eCampus for studentPC på digital eksamen:http://www.ecampus.no/prosjekter/digitaleksamen/

Arbeidsgruppe, digital eksamen, 2012-06-07

Nettmøte torsdag 7. juni 2012, kl 10-12 på https://connect.uninett.no/ecampus

Mål for møtet: starte arbeid med krav til studentPCer

Dagsorden

1. Velkommen og introduksjon av nye deltagere
2. Erfaringer fra vårens eksamener
3. Storskala innføring av digital skoleeksamen ved JUS UiO
4. Krav til studentPCer som skal kunne brukes på eksamen
5. Eventuelt

Opptak av møtet er lagt ut på https://connect.uninett.no/p5gdk5lnctd/

Aksjoner

• Ingrid lager utkast til kravliste til neste møte 19.6 kl 10
• Rakel sender informasjon om nasjonale initativ knyttet til det store bildet rundt digital eksamen
• Alle sender Ingrid informasjon om websider for lokale prosjekter

Velkommen og introduksjonsrunde

Deltagerene på møtet er en blanding av personer som er involverte i store prosjekter som ser på digital eksmaen og personer som har erfaring med småskala digital skoleeksamen.

Erfaringer fra vårens eksamener

Vårens digital eksamener har blitt avviklet i samsvar med planer, og det er god framdrift i mange prosjekter. Antallet studenter med tilrettelagt eksamen på PC øker, lærestedene har alle gjennomført slike småskala digitale eksamener. Noen pilotprosjekter i vår:

• UiT: 4 emner har gjennomført digital skoleeksamen med bruk av en løsning med eksamensimage og innlevering i Fronter eksamensmodul, inntil 30 studenter/emne
• UiB: 4 dager med 5 emner, totalt 75 kandidater, bÃ¥de Windows7/Word og programmeringseksamen, digital innlevering til LMSet MinSide
• HiØ: utprøving av studenters eget utstyr pÃ¥ eksamen i faget “IKT for lærere”, 30-40 studenter. Har ogsÃ¥ hatt smÃ¥skala eksamen med eksamensimage og innlevering av utskrift
• UiO: se informasjon om prosjektet (under)

Storskala innføring av digital skoleeksamen ved JUS UiO

Ove Einar Brusegard presenterte rapporten Prosjekt: Digital eksamen med innstilling til dekanatet ved JUS UiO om storskala eksamen for jusstudenter. Innstillingen er vedtatt, og det gjøres en stor investering i utstyr og lokaler for å tilrettelegge for digital eksamen på UiO-eid utstyr.

Løsningen baserer seg pÃ¥ bruk av group policies i Windows7, med lagring pÃ¥ et felles eksamensdiskomrÃ¥de. Alle eksamensarbeidsplassene fÃ¥r 23″ skjerm, lydløse tastaturer og ferdig mal i Word. Det kan kommuniseres med utvalgte kilder pÃ¥ Internett som feks Lovdata. Innlevering skjer fra Word gjennom signert PDF slik at anonymitet kan ivaretas gjennom vasking av metadata i filene. Opplæring og prøveeksamen er viktige komponter for Ã¥ fÃ¥ en fungerende løsning. Løsningen er testet ut i flere steg gjennom bruk pÃ¥ tilrettelagt eksamen.

Rapporten handler om bruk av UiO-eid utstyr, men mye av arbeidet er relevant for arbeidet med digital skoleeksamen på student-eid utstyr, selv om den teknologiske løsningen vil være noe forskjellig.

Krav til studentPCer som skal kunne brukes på eksamen

Noen områder der det må stilles krav i forbindelse med studentPCer som skal kunne brukes på digital skoleeksamen:

• Praktisk tilrettelegging av rom og fysisk utstyr: strøm, fysisk utforming av plass, norsk tastaturutlegg, lydløse tastatur
• Skrivemaskin: Office benyttes, mÃ¥ stille krav til hver enkelt PC
• PC-krav: operativsystem, versjoner, sprÃ¥k, domenekontroll etc
• Opplæring av brukere: skriftlig informasjon om krav til student og PC, avklaring av bruksmÃ¥ter, opplæring av eksamensvakter
• Brukervennlighet i løsning: ta vekk kompleksitet, forenklede brukergrensesnitt, ferdige maler for dokumenter, ikke mange komponenter, tilgang pÃ¥ brukerstøtte, bruk av bilder i forklaringer
• Tiltak mot juks: klart regelverk og god informasjon, opplæring av eksamensvakter, aktivitet pÃ¥ maskin/konto og nett mÃ¥ logges og kunne gjennomgÃ¥s i ettertid, mulighet for plagiatkontroll etter innlevering
• Dokumentformater: PDF for det som er tekstbehandlet, muligheter for andre filformater til feks programmeringseksamener, ikke Office-filer som sluttprodukt
• Sensorvennlig sluttprodukt: mÃ¥ ta hensyn til arbeidsflyt i fulldigitalisering av eksamen
• Spesialprogramvare: tegninger, grafer, beregninger, statistikkpakker eller kompilatorer mÃ¥ være kjent for studentene god tid i forveien og være tilgjengelige pÃ¥ alle maskiner som benyttes til den aktuelle eksamen
• Sperring av nett: klart regelverk for hva studenter har lov til, forberedelse av nettsperringer, logging, tilrettelegging

Eventuelt

Arbeidet med digital eksamen omfatter mye mer enn det som er innenfor arbeidsgruppens mandat. Av andre initativer  innenfor det samme området kan nevnes

• Norgesuniversitetet setter ned en ekspertgruppe som skal se pÃ¥ digital vurdering, mer informasjon om dette sendes til postlisten
• Utdanningsutvalget i UHR diskuterte nasjonal strategi i sitt møte i mai, og kommer til Ã¥ be Kunnskapsdepartementet om at det tas et overordnet grep bÃ¥de for digital eksamen og digitaliseringen av høgere utdanning. Referat fra mai-møtet legges ut neste uke

Ingrid oppfordret gruppen til å tenke igjennom hvilke samlinger som er fornuftige å ha høsten 2012, og om det er behov for en fysisk samling i september i tillegg til samlingen i Tromsø 5-6. november.

Deltagere

Deltagerene på møtet var:

• Ove Einar Brusegard, Alexander Lorentzen, Maren Magnus Voll (UiO)
• Siglinde Marguerite Svare (UiB)
• Nora Clarke (UiA)
• Karin Brennholm (BI)
• Jelena Larsen og Nils Johan Lysnes  (UiT)
• Arne Torsberg (HiL)
• Rune Mo og  Gunn Marit Lid (HiVolda)
• Magnus Nohr (HiØ)
• Rakel Glasser (UHR)
• Ingrid Melve (Uninett)

Mer informasjon om arbeidsgruppe i eCampus for studentPC på digital eksamen:http://www.ecampus.no/prosjekter/digitaleksamen/

Møtereferat: Eksamen på studentPC

Møtet fant sted på  https://connect.uninett.no/ecampus kl 1000-1140 torsdag 13. april 2012.

Mål for oppstartsmøtet:

1. avklare rammer for arbeidet i arbeidsgruppen
2. bli kjent med prosjekter og aktiviteter knyttet til bruk av studentPC på digital eksamen

Dagsorden

1. Presentasjon av mandat for arbeidet (Ingrid Melve)
2. Deltagerene presenterer sitt arbeid med digital eksamen (5 min hver)
3. Plan for videre arbeid: avtale møteplan, framdrift og ambisjoner
4. Eventuelt

1. Mandat for arbeidsgruppa

Møtet startet med en gjennomgang av mandatet for gruppa.

Flere kommenterte at det mangler et nasjonalt grep om hele feltet digital eksamen, og at det er et ønske om å få på plass en nasjonal overbygning som ser helheten i arbeidet. Arbeidsgruppa har et snevert mandat, og det er bekymring for om mandatet er så snevert at viktige oppgaver blir liggende ugjort. Det ble også påpekt at mandatet dekker et viktig første steg på det tekniske arbeidet, men at heldigital arbeidsflyt ikke er tatt med. UHR utfordres til å sikre at en arbeidsdeling på nasjonalt plan som sikrer at både rammebetingelser, eksamensreglement, pedagogisk og teknologisk arbeid gjennomføres.

Den viktigste enkeltarbeidsoppgaven for denne gruppen bør være å se på bruk av studenters eget utstyr, siden dette er noe som alle er enige om er et mål, men ingen har på plass på kort sikt.  Flere prosjekter ser på dette, blant annet hos UiA.

2. Presentasjon av lokalt arbeid med digital eksamen

Hovedinntrykk fra presentasjonen av lokalt arbeid:

1. De aller fleste har småskala løsninger for digital skoleeksamen. Dette er i bruk for spesiell tilrettelegging, og bruker som regel en PCsal med institusjonens utstyr og en eksamensversjon av operativsystem og tekstbehandlingsverktøy. For de største institusjonene er dette opptil 100 studenter/eksamen på slike løsninger.
2. Mange prosjekter og aktiviteter for å tilby digital skoleeksamen i større omfang. Det er et sterkt ønske om å tilby digital skoleeksamen (og andre digitale eksamenstyper).
3. De største universitetene ser på hele eksamenskjeden, ikke bare på digital skoleeksamen.
4. Ingen tror dagens løsninger skalerer til hele studentmassen, det er behov for finne nye løsninger.

Runde rundt landet:

Anne: UiN, "Fronter innleveringer og utfordninger"

Arve: Uten mikk

Atle: politi HS
     - Digital eksamen er ikke i bruk
     - Bruker IT's learning, masse problemer i eksamensmodulen
     - Har ingen konkrete planer, ønsker å bruke IT's learning

David og Odd Erik: - HiSF har prøved i smått med pc-løsninger
                   - Bruker pc'er eid og styrt av HiSF
                   - Trenger 30-35 plasser i 2012
                   - Overgang til hjemmeeksamen

Jelena: UiT Avd for etter og vidreutdanning
        - småskala tester
        - Innleveringer i Fronter
        - Lab med 30 pc'er
        - Innleveringer i Fronters eksamensmodul.
        - Ønsker løsninger ala det Århus har utviklet.
        - Plagiatering og juks er en utfordring

Nils: UiT IT
      - Startet nytt prosjekt, skal se på hele eksamensprosessen
      - Målet er en løsning ala Århus
      - Eksamen både med og uten hjelpemidler

Kenneth: UMB
         -Tilbud til dem med Handicap som trenger pc på eksamen
         - Det er meldt inn et behov fra avdelingene

Marianne: UiA
         - Har skrevet en rapport om digital eksamen
         - Leter etter heltids prosjektleder for minimum 2 år
         - Øker fokusen på digital eksamen
         - Sammarbeid med flere andre institusjoner HiT++
         - Ønsker å være med i en nasjonal satsing
         - Hovedfokus på oppgaveinnlevering (750 oppgaver i 70 emner)
         - Digitalt så langt som mulig
         - Bruker endel selvrettende oppgaver.
         - Sammarbeid med pedagogisk kompetansesenter

Märtha Felton:, Stabsjurist hos IT-direktøren ved UiO.
             -Jobber med juridiske spørsmål knyttet til
              digital eksamen slik som bla. personvern,
              forvaltningsloven og arkivregulering.
             -Vi har både prosjekt som jobber med digital
              eksamen for UiO, og pilot prosjekt.
             -Jeg er med i begge.

Ove Einar: UiO juridisk fak.
          - Dagens løsning for tilrettelagt eksamen har kapasitet på 90 studenter på digital eksamen
          - 4 års studenter
          - Sammarbeid med USIT og studieseksjon
          - Ser på eksamensprosessen, fra start til ferdig
            sensur tar det 11 måneder.
          - Piloten anbefaler å tillate digital eksamen for
            ca. 300 studenter i des 2012.
          - Har sett på 5 tekniske løsninger.
          - Endte på en løsning med bruk av inst.
            eied PC'er og infrastruktur (GPO i AD)
          - Medisin skal bruke laptoper på trådløsnett
          - Ønsker felles "backend" system for sektoren.

Michael: Student NTNU (styre-rep)
         - Bruker tilrettelagt PC på eksamen
         - GÃ¥tt til valg med "digital eksamen"
         - Finnes flere tekniske løsninger.
         - NTNU har 3000 studenter oppe til eksamen per dag.
         - NTNU har 80 studenter per dag på tilrettelagt PC
         - ser på www.skypen.no

Rachel: UHR Lytter og noterer

Robert: UIB IT
        - Jobbet med tilrettelagt eksamen siden 2005
        - UIB bruker pc-stuer, egen eksamen oppsett.

Siglinde: UIB, Prosjektleder for digital eksamen
         - Ønsker å se på bruk av studentenes egne pc'er
         - Bruker digital innlevering til LMS
         - Skal ha 5 pilot eksamener våren 2012

Rune: HiVolda IT
      - Mangler deltaker fra eksamenskontoret.
      - Bruker tilrettelagt eksamen, kapasitet 20 studenter
      - Muntlig eksamen via telefon(?),
        ingen sikkerhet i andre enden.
      - Setter opp en intern gruppe som jobber med digital eksamen
      - Ingen planer ut over tilrettelagt eksamen.
      - Ønsker bruk av studentenes PC'er
      - Savner aktiviteter på nasjonalt plan.

Solgunn: HiOF
      - Har jobbet med digital eksamen siden 2001,
      - Har prøvd ut løsninger på lærerutdanningen
      - Skal ha 75 studenter opp i skriftlig Norsk eksamen
        den 15.Mai.
        Har ønsker om bruk av studentenes egne maskiner.
        Ønsker hjelp til å teste, studentene er med.
      - Tips om å se på løsningen til HiB

3. Plan for videre arbeid

Det planlegges tre nettmøter før sommeren, med hovedtema rundt bruk av studenters egen PC. Vi trenger å diskutere både de prinsipielle problemstillingene og de aktuelle tekniske løsningene.

Eksisterende løsninger bør dokumenteres for hver utdanningsinstitusjon, spesielt siden det ser ut til å være svært mange som har digital skoleeksamen på institusjonseide PCer. Her kan det være nyttig å kartlegge hvem som bruker ulike løsninger.

Epostlista digitaleksamen-teknisk@ecampus.no brukes til utveksling av informasjon. Alle deltagerene oppfordres til å sende informasjon om sin aktivitet, enten som peker til eksisterende websider.

De neste møte avtales på Foodle, der du kan velge mellom foreslåtte datoer. Planen er å ha tre nettmøter før sommeren. Det blir en fysisk samling i tiden 7-8 november. Høstens nettmøter er ikke planlagt.

4. Eventuelt

Ingen saker ble tatt under eventuelt

Opptak

Opptak av møtet finnes på https://connect.uninett.no/p5dw8dy0fdo/

Deltagere

På dette møtet deltok:

• Anne Andersen, Universitetet i Nordland
• Arve Thorsberg
• David Parmentier, Høgskulen i Sogn og Fjordane
• Odd Erik Loftesnes, Høgskulen i Sogn og Fjordane
• Jelena N Larsen, Universitetet i Tromsø
• Kennet Isaksen, UMB
• Marianne Øhrn Johannsen, Universitetet i Agder
• Michael Johansen, student, NTNU
• Nora Clarke, UiA
• Ove Einar Brusegard, Universitetet i Oslo
• Rachel Glasser, UHR
• Robert Hetlelid, Universitetet i Bergen
• Rune Asbjørn Mo, Høgskulen i Volda
• Siglinde Marguerita Svare, Universitetet i Bergen
• Solgunn Strand, Høgskolen i Østfold
• Martha Felton, Universitetet i Oslo
• Nils Johan Lysnes, Universitetet i Tromsø
• Atle Schaathun, Politihøgskolen
• Anders Nilsen
• Magnus Strømdal, Unientt
• Ingrid Melve, Uninett

Digital eksamen, seminar 7-8.12.2012

Universitetet i Oslo inviterte flere av dem som har konkrete prosjekter med utprøving av digital eksamen til seminar 7-8. desember. Programmet for samlingen var først og fremst utveksling av erfaringer og kartlegging av utfordringer. Det er mange som driver utprøving av løsninger for avvikling av digital skoleeksamen, og i forsamlingen var det både studieadministratorer, teknologer og forelesere/fagansvarlige.

Ved Aarhus Universitet har de utviklet en løsning, Digex, som gjør heldigitalisert både eksamensadministrasjon, utforming av eksamensoppgaver, selve eksamen (som regel hjemmeeksamen) og sensurering. Målet er at denne løsningen skal kunne brukes også av andre danske universiteter.

I Norge er fokus først og fremst på hvordan studenter kan få anledning til å bruke tekstbehandling på PC som skriveredskap til digital skoleeksamen. Denne problemstillingen handler mye om å fjerne teknologi og strippe ned en PC til å være en ren skrivemaskin. For eksamener med noen hjelpemidler tillatt, er det også en utfordring å gjøre hjelpemidlene tilgjengelige uten å åpne for mye. Hjemmeeksamen leveres oftest på papir, men også i noen tilfeller gjennom LMS. Studentene er klare på at de ønsker å kunne bruke tekstbehandling, ikke penn og papir.

Som det framgår av programmet for seminaret, var det flere som har gjennomført digital skoleeksamen i småskala på Windowsplattform, basert på institusjonseide PCer med avgrenset image for klientmaskinen eller ved flytting av eksaminander til eget domene. Universitetet i Agder har laget en rapport med en samlet framstilling av digital eksamen.

Det er såpass mange som jobber med de tekniske sidene av digital eksamen, at eCampus ønsker å sette ned en åpen arbeidsgruppe for utveksling av erfaringer og identifisering av beste praksis for den tekniske biten av digital eksamen. Deltagere i arbeidsgruppen vil være de som jobber med utprøving eller spesifikasjon av løsninger på sin institusjon. I første omgang vil gruppen fokusere på klientmaskiner med nedlåsing av klientmaskiner for tekstbehandling, og å finne skalerbare løsinger.

Teknologiske aspekter som ble diskutert:

• IKT-arkitektur: kartlegging av behov for felleskomponenter og felles grensesnitt, avdekke krav som gÃ¥r igjen pÃ¥ tvers av institusjonene. Dette arbeidet bør samordnes med prioriteringer fra UHRs IKT-arkitekturrÃ¥d, og se pÃ¥ hele arbeidsflyten knyttet til digital eksamen.
• Levering av hjemmeeksamen: testing og utveksling av erfaringer med bruk av dagens LMSer (Fronter og itslearning), eventuelt pilotering av Digex som verktøy
• Sikring av klientmaskin: for Ã¥ redusere juks mÃ¥ klientmaskiner brukt pÃ¥ skoleeksamen inneholde logging (digital eksamenvakt) og ha redusert funksjonalitet, nettfunksjonalitet bør skrus av eller reduseres, hjelpemidler mÃ¥ være tilgjengelige kun pÃ¥ de eksamener som faller i samme eksamenskategori. Dersom studenter skal kunne bruke egen PC/Mac/nettbrett, stiger kompleksiteten i løsningene.
• Integrasjon med FS: eksamensadministrasjon, digital protokollføring, digital sensur og tilgangshÃ¥ndtering er avhengig av god integrasjon med FS.
• Eksamenslokaler: tilgang til strøm og nett, varierer spesielt i lokaler utenfor campus. Midlertidige lokaler er stort sett leid pÃ¥ dagtid, slik at alt mÃ¥ rigges unna hver ettermiddag, feks for idrettshaller.

Erfaringsutvekslingen viser at det er et sterkt ønske om å finne gode løsninger, men at ingen har gode, enkle løsninger tilgjengelig for sikring av klientmaskiner. UiA skal gå videre med sitt arbeid, og ønsker å dele erfaringer med andre. Flere andre institusjoner uttrykte også ønske om å dele erfaringer. I tillegg til diskusjonene om teknologi, var det også diskusjoner om studieadministrasjon (feks kartlegging av krav til hjelpemidler på eksamen, krav til eksamensformer) og pedagogikk (evalueringsformer, eksamenstyper, tilbakemeldinger til studentene).  Løsninger må være fleksible og mulig å tilpasse til fagstrukturene og evalueringsbehovene i ulike utdanninger.

Seminaret konkluderte med at digital eksamen er et område med behov for å gjøre en felles innsats, og ønsket å få opp en diskusjon om digital eksamen på nasjonalt plan i Utdanningsutvalget i UHR.

Presentasjoner og rapporter samles og deles, både fra pilotprosjekter, erfaringer med tilrettelegging for dem som etter søknad i dag får bruke PC på ordinær skoleeksamen, arbeidet i Danmark med heldigitalisering av arbeidsflyten knyttet til eksamen, eksempler på løsninger mm

Møte med Samisk høgskole om eCampus-behov i 2012

Målet med møtet var å utveksle informasjon om de muligheter som eCampus gir for Samisk høgskole, gitt at kommer 10 millioner kroner til eCampus-satsing på fleksibel utdanning i Nord-Norge neste år.

Infrastrukturen hos Samisk høgskole for fleksibel utdanning omfatter blant annet

• MediaSite for videoopptak, tilgjengelig i et rom om gangen, men utbygd til mange rom
• Mye bruk av mobilt utstyr, avhengig av 3G, siden Edge er for lite bÃ¥ndbredde til Ã¥ kunne se god video.
• Løsninger for Ã¥ flytte forelesninger over til mobile enheter (her ønskes det forbedringer)
• Fronter brukes som LMS, viktig for integrasjon av løsninger
• Cisco WebEx for webmøter, viktig med mobil og telefoni
• bruk av Wowsa streaming-eksperiment hos eCampus for Ã¥ gjøre sanntidsstreaming, dette har fungert bra og ønskes framover

Samisk høgskole mangler ennå Feide, selv om det jobbes med dette. Det betyr at det bare er enkeltpersoner som har tilgang til CloudStor og AdobeConnect webmøter

Vi hadde et møte som var innom mange konkrete spørsmål knyttet til eCampus, med hovedfokus på arbeidet med video i ulike former

• kan MCU utvides til Ã¥ ha støtte for ISDN?
• samiske tegnsett mÃ¥ testes i alle aktuelle tjenester, krav mÃ¥ inn i kravspesifikasjoner da det erfaringsmessig er mange som ikke støtter dette
• fleksibel utdanning er avhengig av god mobildekning, men det er store omrÃ¥der med dÃ¥rlig dekning. Dette skaper trøbbel.
• fleksibel utdanning mÃ¥ ogsÃ¥ kunne krysse landegrenser
• bedre systemer for Ã¥ flytte forelesninger over pÃ¥ mobile enheter, inkludert gode profiler i Camtasia Relay og Matterhorn for podcast til mobilt utstyr med lav bÃ¥ndbredde (studentene har strøm via scooter/aggregat, men mangler god nok mobildekning)
• skalerbare enkle alternativer til MediaSite: Matterhorn, SZReach
• ønsker Ã¥ se pÃ¥ Lync, ingen klare konklusjoner ennÃ¥
• hva skjer med tolking og flere lydspor? Hva med tolking over videokonferanse, hvordan bygge ut tilbudet?
• skaffe oversikt over dekning pÃ¥ mobil/WiFi/fiber i nordomrÃ¥dene (Norge, Sverige, Finland og Russland), holde Samisk høgskole informert om situasjonen

Møte med UiT om eCampus-behov i 2012

Universitetet i Tromsø har en omfattende aktivitet på fleksibel utdanning, og et mål om å bli nasjonalt ledende innen fleksibel utdanning.  Det er mange pilotprosjekter i gang for fleksibilisering av utdanning,  men den store utfordringen er å gå fra pilot til storskala produksjon. UiT har erfaring med fleksibel utdanning i småskala, og det er mye erfaringer i fagmiljøene. Uvett har også samlet erfaringer og utgjør en felleskompetanse, mens IT-avdelingen har samlet en egen eCampus-gruppe for å støtte arbeidet.

Bakteppet for eCampus er behovet for en infrastruktur som støtter utdanning på en slik måte at arbeidet med SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon) og Samfunnskontrakt styrkes.

eCampus-modellen som er valgt så langt med sentrale tjenester (CloudStor, webmøter) og allmenngjøring av tilgang gjennom Feide-innlogging passer sammen med de trender UiT ser framover for drift, deling og bruk av tjenester.

Et spørsmål er om fleksibel utdanning bare skal være etter- og videreutdanning eller om vi snakker om fleksiblisering av alle typer utdanning. Dersom det er for alle typer utdanning, hva vektlegger vi for fjernstudenter i forhold til campus-studenter?

Arbeid med motivasjon for forelesere til å gjøre opptak er krevende. Ingrid spør om vi bør tenke sammen rundt studentaktive videoopptak, og hva som er studentenes rolle. Erfaring fra flere steder er at dersom studenter spør forelesere konkret om å gjøre opptak fordi de trenger det (dårlig i norsk, syke barn, familieforpliktelser etc) er det mange forelesere som sier ja. Kan vi jobbe med læringsmiljø og videoopptak fra et studentaktivt perspektiv?

UiT jobber med sin infrastruktur for

• Gruppevare, bÃ¥de til ansatte og studenter
• Lync, hvordan bør dette støttes for studentene? Skytjeneste (Office365 for Education) eller lokal drift
• AV-utbygging og vedlikehold, investeringer i undervisningsrom som skal støtte podcast og fleksibel utdanning
• Kurs pÃ¥ nett og bruk av LMS, Uvett bygger digital kompetanse hos forelesere
• Opptak og streaming. Har løsninger med MediaSite, opptak av videokonferanser, opptak av Elluminate/Fronter. Studioopptak for fjernundervisning er krevende.

Spørsmål til eCampus er om eCampus-programmet kan bidra til å finansiere overgang fra pilot til storskala produksjonsløsninger, eller om man er begrenset til kun å se på piloter. eCampus skal bidra til å bygge infrastruktur for fleksibel utdanning, noe som også kan innebære prosjektering, utrulling og planlegging av storskala produksjonsløsninger.

Referat fra AV-møte 7.9.2011

Møte om innkjøpsavtale knyttet til innkjøpsavtale for AV-utstyr i undervisningsrom.

Møtet startet med en gjennomgang av innkjøpsavtalen, der Hege Vanebo gikk igjennom status og vilkår i avtalen. Utfordringene med oppkjøp og fusjoner av leverandører ble tatt opp, vi ønsker ikke å være i en situasjon der det reelt sett er for få leverandører å velge imellom.

UFS 116 og UFS199 danner grunnlag for innkjøpsavtale for AV-utstyr til undervisningsrom. Bård Støfringsdal, Cowi, ledet diskusjonen om fagspesifikasjonene. Noen emner som ble tatt opp til diskusjon i forhold til fagspesifikasjonene:

• Overgang fra analog til digital video, digital infrastruktur for bilder (signalformat, kompabilitet med analoge kilder, EDID og HDCP). Konklusjonen i forrige revisjonsrunde var at det var for tidlig Ã¥ gÃ¥ over til rein digital infrastruktur, kanskje er vi nærmere riktige priser pÃ¥ utstyr og løsninger som er praktiske slik at det er mulig Ã¥ gÃ¥ over. Forslag om Ã¥ skrive en innstilling til ny tekst om digital infrastruktur for bilde, denne teksten sendes pÃ¥ høring til arbeidsgruppen.
• Brukeropplevelse av AV-utstyr: vi bør se pÃ¥ beskrivelser av brukergrensesnitt, forsinkelser, plassering av kamera, restriksjoner av forelesers bevegelser og endring av forventinger hos brukerene. Til nÃ¥ er dette ikke brukt ressurser pÃ¥ i arbeidsgruppa, bør vurderes. Universell utforming er viktig, og vi bør ha en dialog med universell.no. Det mÃ¥ være enkelt Ã¥ gjøre opptak, helst bare en knapp og ingen kompliserte menyer.
• Behov for Ã¥ Ã¥pne funksjonsbeskrivelse pÃ¥ enkelte punkt: integrerte lyd/bilde/styresystem basert pÃ¥ parkabeloverføring, arbeidsplassen for foreleser mm
• Backupløsninger ved systemfeil, bør dette tas inn? Kan bli mer aktuelt nÃ¥r det er overgang til digital infrastruktur for bilder, der det er mange kilder som kan svikte. En løsning er en laaang VGA-kabel som kan sikre at bilde kommer opp uansett, men dette hjelper ikke dersom det er styring av lerret som svikter. Hvilke feilsituasjoner er vanlige nok til at vi mÃ¥ ta hensyn til dem. Nødkoffert med fullt mobilt utstyr kan være lurt, eller en app for mobil som endrer lyd/bilde-styring.
• Opptak av forelesninger, grad av integrasjon og automatisering. Ser vi pÃ¥ opptak av video av forlesninger i et auditorium som en integrert del av utdanning, sÃ¥ bør vi fÃ¥ pÃ¥ plass en god beskrivelse av standardutstyr. Volumet forventes Ã¥ øke, og automatisering fÃ¥r mer fokus. Dersom 5-40% av forelesningene skal kunne tas opp i 2013, hva bør vi ha pÃ¥ plass i dag. Live streaming er mindre viktig enn opptak, er første tilbakemelding, og dette gir føringer for krav til toveiskommunikasjon. Det er forskjell pÃ¥ krav til opptak av en forelesning som brukes for repetisjon og der kursleveransen primært skjer igjennom streaming/opptak. Videobilde av ei gammeldags grønn tavle er krevende, og tovegs video er ogsÃ¥ krevende. Mange gjør opptak vha videokonferanseutstyr eller webmøteløsninger, og bruken av dette er økende.

Leverandørene i AV-avtalen var inviterte til å presentere trender og utviklingstrekk:

• YIT fortalte om forbedringer og trender pÃ¥ AV-utstyr
  • Bilde: LCD/LED, lettere innpakking, redusert vedlikehold, planer for flere pixel
  • Lyd: frekvensstandardisering og endring av eksisterende utstyr, miniatyrisering av støttesystemer. Dagens frekvenssystemer for trÃ¥dløse mikrofoner er bare lov Ã¥ bruke ut 2012, og det gÃ¥r større diskusjoner om endring av eksisterende utstyr.
  • Videokonferanse, motivasjon endres fra effektivitet til miljøaspekt til individet si fritid. Bruk av videokonferanse for fjernundervisning ønsker.
  • Infrastruktur: stadig mer bruk av Cat5 eller fiber (men ikke fiber, oftest proprietære format), digitalisering
  • AV og IP blir bedre venner: AVB som mediatransport-teknologi, WiFi for AV (prosjektør etc) finnes for smÃ¥ enheter og forventes for større enheter (802.11n), mer bruk av Power over Ethernet (PoE)
  • Mobile terminaler (iPhone, iPad, Android, Windows) integreres i AV-løsninger
  • AV planlegges tidligere i byggeprosessen, og det gjør jobben enklere og rimeligere.
• FotoPhone
  • er kjøpt opp av Atea i forrige uke, og ønsket er at dette skal styrke integrasjonen mellom IT og AV
  • Overordnede trender: interaktivitetet, 3D, digital signalbehandling, mer bruk av opptak/lagring
  • Digitale tavler øker i bruk, interaktive tavler er i stor bruk i skolene, men mindre i høgere utdanning.
  • iPad og andre personlige flater øker dramatisk i bruk samen med alt mulig, det finnes en app for det meste. Bordløsninger er i startfasen, ser ut til Ã¥ øke. Leverer en del iPad som styrepaneler.
  • UiO har 76800 x 48000 piksel i IFI2-auditoriet sitt (40 stk Planar full HD kuber), det er flere som ser pÃ¥ store kuber og multi-skjermer/multi-prosjektører. Men billig er det ikke.
  • Overgang til digital og endringer av sammenkoblinger: Cat5, fiber, HDMI, DVI, DisplayPort, Thunderbolt, kobber, HDbaseT, optisk, Diiva …
  • Mye aktivitet knyttet til videokonferanse, webmøter og unified communications.
• Atea snakket om hva som rører seg i markedet
  • Atea og UmoeIKT er nÃ¥ ferdig integrert.  Og FotoPhono er pÃ¥ veg inn, sammenslÃ¥ing fra første kvartal 2012.
  • Kontaktpunkt for AV-avtalen er dispatch.uninett@atea.no
  • Digitalisering er i vinden: HDMI og DisplayPort, vil analog være død i 2013?
  • Unified Communication, integrasjon med AV-feltet bÃ¥de for videoenheter og lyd.

Videokonferanser

• Uninett har satt opp en MCU som pilot i eCampus. Pilot betyr at det er en begrenset tjeneste i omfang. I dag er det permanente møter som stÃ¥r opp for hver institusjon, vi har nÃ¥ laget en bookingstjeneste for Ã¥ reservere MCUen.
• Atea har lÃ¥nt oss utstyr for Ã¥ teste Advanced Media Gateway (i lag med HiNT) og VCS, men disse pakkene var lenge borte i posten, sÃ¥ det er først nÃ¥ etter sommeren at testing har kommet i gang. Testen er under oppsetting, nÃ¥ som Posten har funnet de bortkomne pakkene.
• Telefonkonferanse finnes på http://conference.uninett.no Krever Feide-innlogging, og hver institusjon mÃ¥ Ã¥pne for tjenesten via http://kunde.feide.no/
• Booking av MCU finnes pÃ¥ https://conference.uninett.no/mcu Booking kan skje bÃ¥de med PINkode og uten, og har kobling med kalender via utsendte eposter. Tjenesten er ikke annonsert ennÃ¥ fordi hjelpesider/dokumentasjon ikke er ferdigstilt, men er tilgjengelig. MCUen kjører IP., og det er støtte for SIP innringing under testing.
• Videokonferansekatalogen mÃ¥ oppdateres, og vi ønsker Ã¥ se pÃ¥ samspill med andre kataloger. Konkret blir det testing med Seevia i høst, for Ã¥ se pÃ¥ automatisk oppdatering og informasjonsflyt. Dette blir et eksperiment, sÃ¥ fÃ¥r vi se hvordan erfaringene blir.