Med blikk på: eCampus Nord og SAK Nordland

Studietur til Umeå

- Vi ligger ikke langt etter

- Vi erfarer at vi ikke ligger langt etter Umeå i forhold til fleksibel utdanning og læring. Det gjelder både i forhold til teknologi, pedagogikk, organisasjon/organisering og strategier og ledelse, oppsummerer fungerende kontorsjef/leder Geir Hareide Hansen ved Kompetansesenter for læring og teknologi (KOLT) ved Universitetet i Norland.

Tidligere denne måneden besøkte en delegasjon på 15 personer fra UH-institusjonene i Nord-Norge (unntatt Universitetet i Tromsø), Umeå universitet i Norrland. Med i delegasjonen var også representanter fra Uninett/eCampus, Norgesuniversitetet og Sametinget.

Hansen forteller at studieturen er et resultat av UiNs og KOLTs deltakelse i prosjektet Nordic Knowledge om the Web hvor en har knyttet relasjoner til blant annet universitetet i Umeå og universitetet i Vasa. Umeå universitet har over 36 000 studenter, mer enn halvparten av disse studerer via nettet.

- Den største forskjellen mellom oss og svenskene er at universitetet i Umeå driver i en mye større skala enn hva vi gjør i UH-sektoren i Nord-Norge. Men ellers er det mye likt, det gjelder pedagogisk bruk av teknologi, det innebærer at det er pedagogikken som skal styre den teknologiske bruken. Det viser seg at vi også tenker likt innenfor de teknologiske løsninger, forteller Hansen og fortsetter:

IKT-coacher

Overordnede strategiplaner for fleksibel læring hadde de også i Umeå, som hos oss. Men i det praktiske kan det være lite sammenheng mellom den utførende ledelse og det som skjer på de enkelte fakultet/institutt/avdelinger. Men en ting skilte seg noe ut, i Umeå er de flinkere til å ta vare på ildsjelene, som å opprette nettverk for IKT-coacher. Dette er initiert av Universitetspedagogiskt centrum (UPC), det viste seg at ikke alle instituttene/avdelingene ved Umeå er like begeistret for ordningen.

Hansen forteller at UPC i Umeå er tilsvarende UiNs KOLT, men med langt færre ansatte. Ved KOLT er det både teknologisk og pedagogisk kompetanse og virker på samme måte som nettverket for IKT-coacher. Gjennom den nettbaserte sykepleier- og lærerutdanninger har de etter hvert fått gjennomslag for nettkoordinatorer, der fagansatte får x antall timer til disposisjon for å ha et overordnet blikk på det som skjer i de nettbaserte studiene.

- Disse har vi et godt og tett samarbeid med. Høgskolen i Finnmark har noe de kaller ”Det grønne laget”, som skal være fagansatte og med litt ildsjelpreg, skal hjelpe andre fagansatte i forhold til bruk av teknologi i undervisningen. Jeg har inntrykk av at ”Det grønne laget” er litt på prosjektbasis ennå. IKT-coach er absolutt noe å satse på, men da må forholdene legges til rette for det, ikke minst fra ledelsens side. En coach kan ikke komme på toppen av den ordinære jobben for den fagansatte, det må frikjøp til hvis det skal fungere optimalt, understreker Geir Hareide Hansen.

Campus i endring

På Universitetet i Umeå har satelittcampus med videokonferanser ført til endringer i romutforing på hovedcampus. Tekniske løsninger med enkle klienter og reduserte kostnader gir gode samspill. Hvordan ser en for seg endringer i hovedcampus i Nord-Norge.

- Litt vanskelig spørsmål i forhold til om campus er i endring. Her ved UiN har vi en bevisst satsing fra styrets side via strategiplaner på at vi skal være langt fremme når det gjelder pedagogisk bruk av teknologi og fleksibel læring. Ved Universitetet i Nordland har vi et kompakt campus i dag med for lite romkapasitet. Det tvinger seg fram bruk av teknologiske løsninger som må brukes for de studentene som ikke har anledning til å være på campus. Da tenker jeg på de fellesløsningene som eCampus Uninett leverer som MediaSite, Camtasia Relay og Adobe Connect. I tillegg til disse fellesløsningene har vi tatt i bruk Camtasia Studio, Creaza i Fronter samt at vi har lagt vekt på en pedagogisk tilrettelegging i Fronter. Vi bruker også videokonferanseutstyr spesielt i forbindelse med ulike muntlige eksamener. Vi ser at flere studentgrupper tar etter hvert i bruk sosiale medier som Facebook, blogg osv. men fremdeles er Fronter vår plattform og hovedkommunikasjon mellom universitetet og studentene. I hovedprosjektet til eCampus Nord som gjelder opptak og streaming kjører vi ved UiN et opplegg med fjernopptak av forelesninger i studio og auditorium, der tekniker i Bodø styrer kamera, lyd og opptak av forelesninger som skjer i det nye kunnskapssenteret i Mo i Rana fra neste høst. Også Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik skal samlokaliseres med UiN. I tillegg bruker vi de fellestjenestene fra Uninett som MediaSite-server, Camtasia Relay og ikke minst Adobe Connect, forklarer Hansen.

Master i nettpedagogikk

På spørsmål hvordan UH-sektoren i Nord-Norge vil styrke den fleksible utdanningen både i form og innhold, svarer Hansen:

- Jeg kan ikke svare for hele Nord-Norge, men her ved UiN har vi noe som kaller for Flexiforum hvor strategiske personer inviteres fra de ulike fakultetene, med mål å belyse ulike tema innen fleksibel utdanning og lærling. Alle grupper ved universitet er også med, det gjelder også studentene. Det er viktig med en felles møteplass på tvers av fakultetene. I tillegg holder vi noen ganger interne seminarer det fagansatte som er involvert i nettbaserte studier forteller og inspirerer om hvordan de jobber. Da kan vi fra KOLT fortelle og demonstrere ulike teknologiske verktøy. Fra neste år starter vi med nettpedagogikkstudie på masternivå hvor målgruppen er fagansatte i UH-sektoren, lærere i videregående skole som jobber med nettundervisning og andre interesserte som driver med e-læring. Studiet er et resultat av SAK-samarbeidet og vil være med på å styrke pedagogikken i de nettbaserte studiene.

Fortsetter samarbeidet

Geir Hareide Hansen forteller at de vil fortsette samarbeidet med Universitetet i Umeå.

- Universitetet i Umeå er interessert i videre samarbeid og kanskje vi arrangerer et Adobe Connect-møte mellom oss for å utveksle erfaringer og hva som skjer på denne fronten, det er viktig å lære av hverandre understreker han.

Fokus og breddesyn. Nødvendige perspektiver i arbeid med fleksibilisering og nettbasert utdanning

De fleste SAK-prosjektene i innlandet har vært fokusert om prosessen med å slå sammen høgskolene i Hedmark, Gjøvik og Lillehammer til en felles høgskole for så å bli universitet.

- I vinter ble det en foreløpig stopp i prosessen og derfor er disse SAK-prosjektene for tiden litt usikre med hensyn til mål og mening. Høgskolene i innlandet har samarbeidet i 10 år om et høgskolepedagogisk nettverk. Vi har sammen blant annet drevet kurs i høgskolepedagogikk for nyansatte uten pedagogikk. I 2011 startet vi med et SAK-prosjekt om bruk av digitale læringsressurser, forteller IKT-veileder Svein Foss ved Høgskolen i Hedmark.

Han vil under konferansen ”Fleksibilisering og eCampus: To sider av samme SAK?” ta utgangspunkt i et SAK-prosjekt med deltakere fra høgskolene på innledet som handler om organisering av institusjonell støtteressurser for feltet høgskolepedagogikk, fleksibilisering av studier og pedagogisk bruk av IKT.

- Vi prøver å definere dette som et samlet felt, og da ser vi at vi må både ta hensyn til mange ulike faktorer på et bredt området. Samtidig må vi være bevisst på hva som alltid må være fokus og målet med det hele. Når en skal opptre i dette feltet må vi ha både breddesyn og fokus. De tre høgskolene driver for eksempel et felles høgskolepedagogisk kurs, der det både skal utvikles brede didaktiske perspektiver og tekniske ferdighet, samtidig som en skal skjerpe deltakerne på hva som er fokus for all undervisning, forteller Foss og vil under foredraget gi flere eksempler på de utfordringer høgskolene i innlandet står overfor.

Status uke 44

Camtasia Relay-tjeneren vi har satt opp for dere blir stadig mer populær – vi har over 120 bruker pr i dag. For å lette tilgangen ytterligere har Simon hos oss laget et system for at man skal kunne opprette bruker selv, gitt at man har Feide-bruker. Systemet er så godt som ferdig, og vil bli presentert her så snart den siste testingen er unnagjort. I mellomtiden opprettes brukere manuelt av Thorleif eller Simon.

Det at Camtasia Relay er så populært har et annet aspekt; det tar lengre og lengre tid før opptakene man lager er ferdig kodet og publisert. Vi ser at de fleste tar godt i når de velger hvilke formater man skal kode til, uten at det kanskje finnes veldig gode grunner for det (annet enn at man ønsker å være på den sikre siden). Vi vil derfor justere litt hvilke profiler man har tilgang til i nærmeste fremtid.

Som nevnt tidligere så vil vi også sette opp sentrale tjenester for både Matterhorn og Mediasite. Vi jobber med begge deler nå og det vil kommer mer informasjon om dette snart. Vi er midt i prosessen med å sette opp og konfigurere Matterhorn-prosessene ‘worker’ og ‘engage’. Samtidig så skal vi bestille et par capture-enheter fra Epiphan sånn at vi snart vil ha en komplett Matterhorn-infrastruktur.

Mediasite-installasjonen vår ble endelig operativ denne uka – her vil det også komme mer informasjon. Vi må først bare avklare driftsrutiner og betingelser for bruk av den. Poenget med installasjonen er å oppnå stordriftsfordeler og å senke investeringskostnaden for de som ønsker å ta i bruk Mediasite.

Når vi skal på studietur vil vi få høre mer om hvordan TU Delft benytter Mediasite til sine opptak. Det er ca 25 personer som har meldt seg på så langt, så det ligger an til å bli en relativt stor gruppe som skal på tur. Her er det bare å booke flybillettene og pakke kofferten.

Vi har også gjennomført møtet med Norgesuniversitetet denne uken, som vi samarbeider tett med (Vi vil anbefale bloggposten om dem her på bloggen vår). Vi vil samarbeide like tett neste år, blant annet om en rekke arrangementer

• “Rett på SAK” – en konferanse som vi planlegger i Bodø i Mars
• Rett i lomma II – en oppfølging av suksessen fra i fjor
• DelRett – en oppfølging av Delrett som ble arrangert i Tromsø for 2 år siden

I tillegg vil eCampus og SAK bli en del av utlysningsvilkårene for tildeling av midler til støtte fra Norgesuniversitetet.

Vi jobber også med en del godt gammeldags skrivebordsarbeid om dagen; Vi har i høst jobbet med et dokument som vi internt har omtalt som “dekandokumentet”. Dette dokumentet skal sendes ut til ledelsen ved de forskjellige institusjonene i Norsk UH-sektor. Dokumentet forklarer om bakgrunnen for eCampus, hva vi jobber med og hvordan hver enkelt institusjon kan dra nytte av, og henge seg på den jobben som gjøres. Dokumentet kommer i en postkasse nær deg snart.

Tilslutt; Vi har denne uken startet arbeidet med å dokumentere beste praksis for skytjenester, med særlig vekt på hvem som har ansvar for data. Dette arbeidet vil munne ut i en UFS.

Rett på SAK: Innlandshøgskolene

SAK-prosess ved Innlandshøyskolene

Høgskolene i Gjøvik, Lillehammer og Hamar er godt i gang med sin SAK-prosess. Innlandshøyskolene fikk tre av de 50 millioner kroner som er øremerket, fra Kunnskapsdepartementet, til SAK-prosesser rundt om i sektoren.

Innlandshøyskolene har valgt å dele prosessen i tre fokusområder:

1. Helse
2. Høgskolepedagogiske områder som igjen er delt inn i fire underprosjekter
   a. Lektorkvalifisering
   b. Kvalitetssystem
   c. Digitale læringsressurser
   d. Fleksible studiemodeller
3. Fornybar energi

- Vi vil kartlegge og analysere hvordan digitale læringsressurser lages, forvaltes og brukes ved de tre høyskolene. Det trenger vi for å utvikle en felles strategi, gjerne i samarbeid med eCampus Norge, for å etablere et system for håndtering av digitale læringsressurser. Samtidig ønsker vi å utvikle nye modeller for fleksible, studiepoengfinansiert utdanninger som bachelor- og masterutdanningene. Vi tenker å lage et konkret fleksibelt studietilbud i et fagområder, der alle de tre høyskolene har studietilbud. I første omgang et pilotprosjekt på bachelor innen økonomi og administrasjon, forteller Bjørnulf Hafstad, som leder prosjekt om digitale læringsressurser.

Han forteller at den gruppa han leder er godt i gang med å kartlegge og analysere hvordan de digitale læringsressursene lages, forvaltes ved de tre høyskolene. Målet er å utvikle en felles strategi for etablering av et system for håndtering av digitale læringsressurser.

- Vi er tre ulike høyskoler som har forskjellig utstyr. Vi er også forskjellig på hvor mye og hvor langt vi til nå har tatt i bruk digitale læringsressurser. Prosjektgruppa har hatt et møte med eCampus Norge for å drøfte hva de kan hjelpe oss med. Jeg erfarer at gruppa har kommet godt i gang med arbeidet og vi har også bestemt oss for å ha to møter i måneden. Vi er nå i kartleggingsfasen og vil etter hvert gå over i å analysere kunnskapen og erfaringen vi har høstet. Gruppa ønsker å finne fram til de beste modellene for anvendelse og de beste kriteriene for bedømmelse av tekniske og administrative løsninger. Deretter kommer gruppa til å gi en anbefaling som beskriver de pedagogisk begrunnede løsninger for produksjon forvaltning og distribusjon. Denne anbefalingen skal være ferdig på slutten av året, forteller Hafstad.

Han legger til at de vil jobbe i dialog med eCampus Norge.

- Jeg vil vel si at vi er i en samspillprosess med eCampus, foreløpig har vi flere spørsmål enn vi har svar. Alle svarene har heller ikke eCampus, de er veldig interessert i å høre hva vi har av erfaringer og hva vi etter hvert kommer fram til. Dette gjelder både det pedagogikk og hva vi tenker om hvilke teknologiske løsninger vi er ute etter. Innlandshøyskolene har tunge fagmiljøer både innen pedagogikk og multimedia. Det er mange vurderinger som må gjøres både innenfor pedagogiske, juridiske, teknologiske og organisatoriske spørsmål. Men vi ønsker å jobbe tett med eCampus Norge. De har mulighet for å være med på våre prosjektmøter via web og har fått tilgang til våre prosjektrom i Fronter, opplyser Bjørnulf Hafstad.

Rett på SAK: Høgskolen i Oslo og Akershus

SAK ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Seks millioner kroner fikk Høgskolene i Oslo og Akershus av Kunnskapsdepartementet i fjor ved tildeling av SAK-midler. Pengene brukes delvis til sammenslåingsprosessene mellom høyskolene og til prosjektet Læring i Arbeidsliv og Utdanning (LAU) som representerer en av de sentrale faglige satsingene for fusjonen mellom de to høyskolene. Et av delprosjektene under LAU er et eLæringsprosjekt, eCampus HiO/HiAK.

- Vi ser på e-læring som økt merverdi på praksisnær utdanning i forhold til andre som fremhever e-læring som rasjonaliseringsgevinst i teknologistøttet undervisning. Derfor velger vi å sette fokus på utprøving av det eCampus Norge kaller webmøter. Samtidig prøver vi ut teknologi for streaming og opptak av forelesninger. Vi samarbeider med eCampus Norge i form av en aktiv deltakelse i prosjektet for opptak av forelesninger i Matterhorn, forteller førstelektor Monica Johannesen ved Høgskolen i Oslo.

Hun forteller at erfaringer fra utprøvingsprosjekter og møter, diskuterer og utreder prosjektgruppa de utfordringer den fusjonerte høyskolen står overfor i forhold til utvikling av eCampus Hio/HiAK

- Det omfatter både problemstillinger som kan bidra til samarbeid og gjennomføring av undervisning fra flere campus og forhold som er spesielle for HiOA som landets største profesjonshøyskole. Vi erfarer at profesjonsutdanningen stiller spesielle betingelser og behov for e-læring, med spesiell fokus på samarbeid mellom utdanning og praksisfelt og tett oppfølging av studenter, sier førstelektoren og legger til at prosjektgruppas utredning vil foreligge i slutten av juni.

- eCampus HiO/HiAK er nevnt som betydelig utfordring i utredningen vår om Ikt. Vi regner med at HiOA vil etablere en eller flere nye grupper til å følge opp denne satsingen videre, sier Monica Johannesen.