Med blikk på: Høgskolen i Oslo og Akershus

Fleksibiliserer undervisningen 

HiOA er nå gang med sitt eget eCampus-program. Målet er at teknologi ved høyskolen i 2015 skal inngå som et like naturlig verktøy som tavle og kateterundervisning. Høyskolen skal øke satsingen på fleksibel lærings- og vurderingsformer med fokus på å styrke kvaliteten og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi.

- Vi har gjort få opptak av forelesninger ved HiOA og ser at vi har kommet kort i forhold til mange andre høyskoler til å ta i bruk ny teknologi. Men nå er vi gang med flere prosjekter i eCampus-programmet. I slutten av mai vil det foreligge en rapport om studentenes forventninger til en digital høyskole. Denne er et samarbeid mellom eCampus og Studentparlamentet. Vi har også et prosjekt for å vurdere hvilke verktøy som trengs for å få til nettbasert kollokviegrupper. Samtidig med dette er vi i gang med å klargjøre to undervisningsrom for ulike teknologier. For overføring av opptak starter vi med Mediasite. Det forteller programleder Tengel Sandtrø i eCampus ved Medieseksjonen HiOA.

I et lengre perspektiv er høyskolen opptatt av hvordan en kan utvikle læringsteknologi for framtidas profesjonsutdanning. Sandtrø forteller at det til høsten starter et program på høyskolen for Fremragende profesjonsutdanning. Her blir det en samhandling mellom dette prosjekt samt eCampus-programmet.

- Et felles prosjekt er å legge til rette for forelesninger og gruppearbeid i samme rom og opptak eller overføringer av dette. Her har vi en utfordring på høyskolen fordi få av våre lokaler ikke egner seg for det i dag. Det innebærer at vi må bygge om undervisningsrom før vi tar i bruk nye pedagogiske undervisning- og læringsformer. Samtidig som vi gjør dette ser vi også på hvilken teknologi vi kan bruke. Vi vet mye om nettbasert undervisning og vi ser for oss at vi kommer til å bruke den teknologien som allerede er testet ut ved andre høyskoler. Målet vårt er å få en teknologi som støtter nye fleksible undervisnings- og læringsformer. Programmets skal gjøre det enkelt for alle til å teknologien i bruk, understreker Sandtrø.

Forankret i strategiplaner

eCampus programmet ved HiOA er forankret i Ny viten – ny praksis, Strategi for Høgskolen i Oslo og Akershus.

- Jeg er veldig fornøyd med at programmet er forankret av ledelsen ved høyskolen. Vi skal ha fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi. Kravene til programmet er omfattende og forteller blant annet at alle prosjektene skal forankres på fakultetene og at de må kunne skaleres. Det innebærer at det ikke er nok å tenke ett fagmiljø, men vi må  tenke at prosjektene vi utarbeider skal omhandle mange miljøer og fakulteter ved høyskolen. Vi ønsker å skape økt læringsutbytte med teknologisk støtte for studentaktivitet, undervisning, samarbeid og veiledning for å øke kvaliteten og effektivisere undervisningen, sier programleder Tengel Sandtrø  for eCampus ved HiOA.

Med blikk på: Ja takk, begge deler…”

Er digital eksamen billigere?

Blir det en lysere fremtid med mindre papir og bedre utnyttelse av ressurser? Det var spørsmålet studiedirektør Heidi Adolfsen og seniorrådgiver Hege Skarsfjord ved Universitetet i Tromsø snakket om på konferansen ”Ja takk, begge deler..”

De la vekt på at skiftet fra tradisjonell skoleeksamen til flere digitale eksamener må starte i fagmiljøene og må begrunnes faglig og pedagogisk og ikke ut fra økonomiske argumenter.

UiT har igangsatt prosjektet ”Fleksibel utdanning” som har i oppgave å tildelt tre millioner kroner hvert år i perioden 2011-2014 til fagmiljøer som utvikler IKT-støttede studietilbud, som forsøk med nye digitale eksamensformer. Styringsgruppa vedtok sist sommer å videreutvikle de tekniske løsningene for digital skoleeksamen og har satt av midler til innkjøp av blant annet 25 bærbare pc`er skjermfilter og nødvendig  infrastruktur. Det er også utviklet en hjemmeside med en nettbasert guide til digital eksamensavvikling. Styringsgruppas målsetting var for 2012 at det i første omgang skulle gjennomføres minst en digital eksamen ved hvert fakultet gjerne hvor sensor også henter og retter oppgavene elektronisk slik at mest mulig av eksamens- og senursprosessen foregår digitalt.

- I dag bruker UiT  over fire millioner kroner pr. år på lønn til eksamensvakter. Universitetet  har om lag 10 000 studenter fordelt på seks fakulteter. Ansvaret for avvikling av skriftlig skoleeksamen er fordelt mellom fakultetene og administrasjonen sentralt. Skriftlig skoleeksamener foregår i all hovedsak i leide lokaler utenfor campus. Leieutgiftene utgjør ca. en million for, fortalte Adolfsen og Skarsfjord.

De forklarte at en god del av nåværende utgiftsposter som for eksempel budtjeneste og eksamenspapir vil bli redusert eller forsvinne ved digital eksamen. Samtidig kommer det andre utgiftsposter ved avvikling av digital eksamen.

- Vi mener at ønsket om digital eksamen i stedet for tradisjonell skriftlig skoleeksamen må begrunnes faglig og pedagogisk, og ikke økonomisk. Om digital eksamen blir kostnads- og ressursbesparende på noe lengre sikt, det vet vi ikke i dag, konkluderte Adolfsen og Skarsfjord ved UiT.

Med blikk på: ”Ja takk, begge deler….”

Hårete mål for digital eksamen ved UiA

- Våre studenter skal få avlegge skoleeksamen digitalt, de skal også få levere oppgaver digitalt og de skal få kunne avlegge muntlig eksamen digitalt. Det er vårt mål, men før vi når toppen er det mye jobb som er blitt gjort og det gjenstår fremdeles utfordringer før vi er helt på toppen, forklarte prosjektleder Nora Clark, ved UiA, som mener at bruk av pc på eksamen i dag er en særordning, men at det i fremtida er penn og papir som er unntaket. Hun innrømmet at det er hårete mål universitetet har satt seg.

- Men vi er ambisiøse på Sørlandet, kommenterte hun.

I strategiplanen til Universitetet i Agder (2010-2015) har en som hovedmål at universitetet skal være kjent for sitt innovative bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier samt fag- og

Prosjektleder Nora Clark ved UiA (Foto: Jan Arve Olsen, UiA)

studiemiljøet skal være blant de beste i landet.

UiA hadde som mål om at rutiner, retningslinjer og implementering om digital eksamen skulle være på plass allerede i juni 2010. Prosjektet var i stor grad rettet inn mot at nytt eksamensverktøy i Fronter, men dette stoppet opp.

- Høsten 2011 ble et nytt prosjekt startet med målsetting: ”å sitte igjen med et godt overblikk over muligheter og begrensninger knyttet til digital eksamen. Etter et forprosjekt høsten 2011 som resulterte i en rapport om anbefalinger til UiA sitt videre arbeid med digital eksamen etablerte universitetet våren et samarbeid med flere høyskoler for å operasjonalisere digital eksamen i organisasjonene. Vi har ledelsen ved UiA med oss i arbeidet for å nå målet med digital eksamen, forklarte Clark og fortsatte:

- Vi stilte oss en del spørsmål angående hele eksamensprosessen, blant annet om det er nok at vi tilfredsstiller studentenes behov for å kunne bruke tastatur på eksamen. Hvilke andre er involvert og hva forventer de når jeg sier digital eksamen i fremtiden. Vi startet med å kartlegge arbeidsprosessene til de ulike interessegruppene. Vi fant en del elementer som viste en kompleksitet rundt det som skjer både før og etter eksamensdagen. Selve eksamensavleggelse er en liten brikke i det store bilde av hele eksamensprosessen. Derfor konkluderte vi med at vi ikke kunne begrense arbeidet vårt til kun selve eksamensdagen eller studentenes primære behov.

Store forandringer

Clark fortalte videre at de gjennom intervjuene har dannet seg en oversikt over de vurderingsformer som en bruker ved UiA i dag og at det er disse en skal ha fokus på i løpet av det videre prosjektet. De har også dannet seg et bilde av interessegruppene som er mest involvert i avviklingen av eksamen.

- Det er mange som mener at den største utfordringen for implementering av en digital eksamen ligger hos de vitenskapelig ansatte. Det vet vi ikke ennå, for meg, som prosjektleder vil det være en av de mest uheldige tilbakemeldingene jeg kunne få ved slutten av prosjektet at de ikke var en del av prosessen. Ved å involvere dem så tidligsom mulig, håper vi at de vil få et annet syn på saken og at de vil se fordelene med en digital eksamensprosess, fortalte hun og viste til at de er med i flere grupper som jobber med digital eksamen.

Prosjektlederen fortalte også at de nå er i gang med å utarbeide kravspesifikasjon som tar for seg alle involverte og som har som jobb å kartlegge alle krav. Hun presiserte at de ikke vil dikteres av det som finnes av teknologi i dag, men at en vil jobbe med å finne en teknologi som passer behovene for UiA. I en mellomperiode jobbes det nå med å opparbeide erfaringer før en finner en langsiktig løsning. I fjor høst gjennomførte UiA en del piloter som omfatter om lag 1000 studenter, over halvparten bruke eget utstyr. Det ble avviklet fem muntlig digitale eksamener og fem tradisjonelle skoleeksamen og flervalgsprøver i Fronter med automatisk sensurering. Det ble også levert inn digital eksamensoppgaver og tre av fem fakulteter på universitetet var involvert i digital eksamen. Prosjektgruppa har konkludert med at BYOD – bring your own device er framtida og at UiA vil satse på at studentene bruker sitt eget utstyr.

- Vi mener at en nasjonal gruppe må ta stilling til om det skal være et krav at studentene må ha med eget utstyr og at de dermed må få en økt tildeling ved stipend, kommenterte Clark.

Hun fortalte at IT avdelingen ved UiA tok i bruk VDI til flere formål og ønsket å teste ut virtuell pcer på eksamensdagen ved å låse studentens utstyr slik at de ikke kunne komme til eget desktop. Vi har prøvd ut Citrix, men ser at den foreløpige leveransen ikke er vanntett og at kostnaden vi har fått fra selskapet pr i dag er for dyrt. De har imidlertid prøvd det ut i eksamensperioden, fordi har valgt å drive med utprøving. Evaluering vil bli foretatt etter at pilotene er ferdige.

- Vi er opptatt av å få verdifull erfaring med alle elementer som skal planlegges i forbindelse med en digital eksamen. Dette forutsetter at vi har med oss studentene og faglærerne, og det har vi sa Clark og gikk videre til å snakke om eksamensplattform, en digital administrativ eksamensplattform og integrasjon med Felles studentsystem (FS). Her ser de på forskjellige løsninger for infrastruktur rundt eksamen og har brukt tid på å kartlegge hva som finnes i markedet og som kan levere en eksamensplattform.

- Vi skal ikke la oss påvirke av noen der ute som prøver å fortelle oss hva vi trenger. Det er en fare hvis vi inngår et samarbeid med noen for tidlig, konkluderte prosjektleder Nora Clark ved UiA, som nå også leder en ekspertgruppe som utdanningsutvalget i UHR og NUV har satt sammen for digital vurdering og eksamen.

Med blikk på: ”Ja takk, begge deler….”

Lærerutdanningen ved UiO utvikler digital hjemmeeksamen

Lærerutdanningen ved Universitetet i Oslo vil til våren gjennomføre en digital hjemmeeksamen der studentene vil ha tilgang til alle hjelpemidler. Det er studentene ved det femårige integrerte masterprogrammet Lektorutdanningen som får dette tilbudet. Institutt for lærerutdanningen og skoleforskning har allerede gjennomført en digital skoleeksamen ved praktisk pedagogisk utdanning der alle hjelpemidler var tilgjengelig for om lag 20 studenter ved Teach First Norway. Tilbakemeldingene fra studentene er gode og med små justeringer er de klar for å fullføre en digital hjemmeeksamen i storskala.

- Vi som jobber med lærerutdanning har de siste årene vært opptatt av design av undervisnings- og læringsaktiviteter i digitale læringsomgivelser. I påvente av nye forskrifter for lærerutdanning 8-13 har vi drevet et utviklingsarbeid der vi forsøker å tenke nytt om hvordan vi skal forme morgendagens lærerutdanning. I denne prosessen er eksamen og vurderingsformer helt grunnleggende, når disse e

ndres forandres også undervisningsformene og læringsaktivitene. Det fortalte Kirsti Engelien, faglig studieleder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO, under konferansen ”Ja takk, begge deler…”. Hun er også leder for arbeidspakke tre i ProTed, (Senter for fremragende lærerutdanning, et samarbeidsprosjekt mellom UiO og UiT)

Nytt studiedesign

Engelien greide ut om de nye grepene de har gjort i praktisk pedagogisk utdanningen (PPU). Studiet er delt opp i to 30 + 30 studiepoengsemner med fokus på økt koherens mellom praksis, pedagogikk og fagdidaktikk. Et annet grep som Engelien understreket, var at de hadde skapt integrerte læringsutybyttebeskrivelser og integrerte eksamensoppgaver med pedagogikk, fagdidaktikk og praksis.

- Studenten får ikke gjennomført eksamen uten kunnskap og erfaring fra praksis. I høst har vi hatt en pilot ved PPU der et utvalg studentene har brukt wiki, utviklet ved UiO, for å skrive en eksamensoppgave. I semesteroppgaven som er en paroppgave, kan studentene samskrive oppgaven og bygge felles kunnskap gjennom eksamen. Vi ser at det er i skjæringspunktet mellom vitenskapelig-, administrative- og tekniske ansatte at magien skjer. Vi må samarbeide tett for å finne de beste løsningene. Gruppen for  Digitale medier og læring (DMI) ved UiO utviklet blant annet en egen sensorbrukerprofil til wikien som har begrenset lesetilgang. I den samme piloten tok faglærerne også i bruk screencast, slik at vi kan gi studentene tilbakemelding via små videoer med kommentarer.  Erfaringene med digital skoleeksamen var positive og vi er nå i ferd med å ta et skritt videre til våren, der vi går for en distribuert eksamen. Det innebærer at studenten kan sitt hvor som helst, sammen med hvem som helst og med tilgang til absolutt alt av hjelpemidler, avsluttet Engelien før hun ga ordet videre til universitetslektor Ketil Mathiassen som redegjorde for det arbeidet som UiO har gjort for å få en bedre og mer virkelighetsnær eksamen.

Han fortalte at de måtte gjøre noen administrative grep for å få digital eksamen inn i emnebeskrivelsen for faget, og at det var enklere å gjøre det for Teach First, for de er en mindre gruppe studenter. Den første  digitale skoleeksamen ble avholdt sommeren 2011og vil også bli gjennomført våren 2013.

- Vi ønsket å forskyve studentenes oppmerksomhet mot evnen til observasjon og analyse. I samarbeid med studentene ønsket vi å eksaminere studentene i store deler av studielitteraturen, derfor valgte vi multiple choice som en del av eksamen. For en lærer er det viktig å kunne analysere og observere, og hvordan en skal bruke teorien inn i analysen. Koblingen mellom praksis og teori, var en utfordring for oss, men vi hadde jobbet mye med det og visste hvordan vi skulle håndtere det. Vi ønsket også virkelighetsnære utfordring i videocaser. Samtidig var vi ambisiøse med å ha som mål at studentene skulle lære gjennom eksamen, og faktisk så opplevde vi det gjennom den første eksamen. Det var også et mål å redusere kostnadene ved eksamen, men vi må erkjenne at det ligger en stor kostnad i starten i dette prosjektet, fortalte Mathiassen.

Han fortalte videre at de opplevde en stor endringsvilje blant både de faglige og administrative ansatte. Mathiassen understreket at det ligger et enormt forarbeid i et slikt prosjekt.

- En utfordring var blant annet hva vi skulle velge av læringsplattform, vi valgte Fronter og har hatt et godt samarbeid med dem. Vi hadde også en kjempejobb med å lage gode caser som ikke var for lange og som hadde god variasjon i filmingen og god lyd. Vår erfaring er at en må ha fagkunnskap for å designe gode caser.

Eksamendesignet

Mathiassen forklarte at den digitale skoleeksamen for Teach Firs var tredelt. Først en multiple choice-del med 32 randomiserte spørsmål som

ble gjennomført 30 minutter. Denne delen ble vektlagt som en tolvdel. Han sa at de hadde fått tilbakemelding fra studentene på at de opplevde at vektleggingen hadde vært for lav. I del to skulle studentene velge en av to problemstillinger som skulle drøftes i lys av en aktuell teori. Studentene kunne både samarbeide og bruke hjelpemidler. Her var vektleggingen tre tolvdeler. Siste del var en videocase på 15 minutter hvor studentene hadde fire timer til å teste evner til observasjon og analyse. Også her var samarbeid og hjelpemidler tillatt. Denne delen ble vektlagt åtte tolvdeler.

- Vi så at studentene før eksamen hadde organisert litteraturen under tema. Det betyr at studentene hadde gjort betydelig arbeid i forkant av eksamen. Det er jo nettopp slik vi ønsker at studentene skal jobbe. Vi erfarte at de studentene som ikke hadde gjort dette, gjorde det betydelig dårligere på eksamen.

Evaluering

Universitetslektoren fortalte at de hadde fått gode tilbakemeldinger fra studentene og at de ikke var redd for å bygge videre på disse erfaringene og oppskalere til en digital hjemmeeksamen for alle som tar PPU, om lag 350 studenter på heltid og deltid.

- Vi ønsker at det skal bli lettere å administrere streamingserver, og at digitale case kan samles på en stor UiO-server med mulighet for metatagging. Målet er å utvikle flere gode spørsmål til bruk i multiple choice-oppgaver, gjerne i samarbeid med studentene. En annen viktig oppgave er produksjon av digitale case, som vi blant annet gjør i samarbeid med andre i sektoren, avsluttet Ketil Mathiassen.

Med blikk på: Ja takk begge deler…

Podcast fra en rød Ikeasofa

Universitetet i Agder har bestemt seg for å bli best i Norge på å tilrettelegging av læring for dyslektikere. De har opparbeidet seg god kompetanse for tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse. Universitetslektor Hæge Johannessen ble utfordret til å bli med i et prosjekt hvor hennes forelesninger i pedagogikk for førskolelærere ble filmet. På konferansen ”Ja takk, begge deler”, fortalte hun om sine erfaringer om hvordan podcast brukes for å understøtte behovet for tilrettelegging av læring.

- Jeg ble litt urolig og kjente at det ble litt for mye for meg og skulle bli filmet i noen av mine forelesninger som varer i over to timer. Etter litt grubling fant jeg ut at jeg kunne gå med på å gjøre opptak av en oppsummering av forelesningen, hvor det viktigste kom fram.

Grunnen til at det ble en sofa fortalte Johannessen var at de ventet på utstyr som skulle monteres i auditorium hvor hennes forelesninger ble holdt. Etter hvert ble hun litt gira for å gjøre opptak og fant ut at universitetet hadde et studio med alt utstyr som egnet seg for opptak og hun spurte om de ikke kunne kjøpe en sofa hvor hun kunne invitere gjestester rett etter forelesningen.

- I høst stod det plutselig en rød sofa i studio, men da ble jeg plutselig litt usikker, for da kom spørsmålene om hvem skulle jeg intervjue,  hvilket tema skulle jeg ta opp og skulle jeg si. Jeg bestemte meg bare for å ”hoppe i det”. Det var høst og med det et nytt kull med studenter. Jeg må ha en student, tenkte jeg og tema didaktikk. Etter den første innspillingen, ble det en del feil, men det er det en lærer av. Erfaring jeg gjorde meg:  - ikke nøl, gå rett på tema og faktisk så var det ikke så galt som jeg hadde trodd, fortalte hun.

Nå har flere andre faglærer ved UiA tatt ballen videre og bruker den røde sofaen i sin undervisning. Universitetslektor Hæge Johannessen avsluttet med å fortelle at hennes erfaringer så langt er:

- Still gode spørsmål, gjerne tre fire åpne spørsmål som gjesten i sofaen er forberedt på. En samtale i en sofa bør ikke vare i mer enn 10 minutter. Det som har vært viktig for meg er at jeg har råderett over filmingen og kunne forlange hva som eventuelt skal klippes bort. For meg har det vært helt avgjørende.

Med blikk på: Ja takk, begge deler…

Podcast er bedre enn bussen

”Ka farsken skulle vi gjort uten podcast – skulle vi tatt bussen”, var tittelen rådgiver Geir Hareide Hansen, ved Universitetet i Nordland, UiN, innledet om på konferansen ”Ja takk, begge deler”. Han mente at det var studentene som skulle svart på spørsmålet, men tenkte at det var en bra tittel for hans foredrag. For podcast er jo bedre enn bussen for de mange som bor i grisgrendte strøk rundt i fylket.

Universitetet i Nordland er det yngste universitetet i Norge, har fire fakultet, 650 ansatte og om lag 6000 studenter. Universitetet har foruten Bodø, studiested i Stokmarknes og Mo i Rana, campus Helgeland. Universitetet har en strategiplan som har som mål å være blant de fremste i landet når det gjelder læringsmiljø, studiekvalitet, satsning på fleksibel utdanning og pedagogisk bruk av IKT.

- Podcast er alt vi har tatt opp og gjort det tilgjengelig for studentene. Vårt mål er å komme ut til de som ønsker å studere og som ikke kan være på campus på grunn av store avstander som vi har i fylket. Nordland strekker seg i luftlinje om lag 50 mil fra nord til sør, skal en kjøre bil er det ca. 80 mil. Det hadde blitt mange og lange bussturer for flere om vi ikke hadde hatt fleksible nettstudier, berettet Hansen.

UiN har i sin grunnutdanning tilbud om fleksible nettstudier i bachelor i sykepleieutdanning, studiet er både på nett og praksisbasert studie over fire år samt grunnskolelærerutdanning 1-7 trinn og 5-10 trinn, begge studiene er nett og praksisbaserte utdanninger. På etter og videreutdanningssiden har universitetet en rekke studier, med PPU som den største lærerutdanningen med om lag 90 studenter pr. kull de siste årene. Hareide Hansen er leder for Kompetansesenter for læring og teknologi, tidligere Sevu, som er en støtteenhet for universitetets satsning på fleksibel læring og etter- og videreutdanning.

Hansen understreket at en av de viktigste oppgavene enheten har er å være en støtteenhet for teknologi som understøtter pedagogikken.

- Vi bruker Mediasite, Camtasia Studio, Camtasia Relay, noen faglærere bruker mobiltelefon eller Adobe Connect. Vi startet for mange år siden med Mediasite og leid serverkapasitet fra NTNU, fra i år har vi imidlertid koplet oss på serveren til Uninett og ser av statistikk av forelesningene blir lastet ned. Statistikk er viktig for det sier noe om hvilke forelesninger som blir lastet ned. Vi ønsker å bruke ressursene best mulig og for de forelesningene som ikke blir lastet ned så mye vil vi i framtida automatisere, der de fagansatte kan styre opptakene selv. Vi har faglærere som ønsker å styre selv, og som er kreativ til å lage egne opptak i Fronter, hvor en kan ha nettmøter samt at studentene også kan lage sine egne podcast, forklarte Hareide Hansen.

Han fortsatte med å fortelle om det nye prosjektet om UiN nå er i gang med, eCampus Nord, der universitetet ønsker å fjernstyre opptak fra Bodø til det nye campus Helgeland i Mo i Rana. Studioene er klare, men en mangler en del utstyr før en kan starte med opptak.

- Vi tester ut en del utstyr nå, blant annet så ser vi på en vanlig pc med touch skjerm som vi kan bruke i stedet for smart podium. Vi ser at vi har to kategorier med fagansatte, vi har dem som ønsker å komme i studio og som ikke ønsker å tenke på noe annet enn å gjøre opptak, også har vi de som ønsker å gjøre alt selv, enten på kontoret eller i studio. Vi tenker også på forskningsformidling som en type podcast som vi kommer til å satse mer på, avsluttet Geir Hareide Hansen ved Universitetet i Nordland

Med blikk på: Ja takk, begge deler…

App med faglig innhold

Universitetet i Tromsø har utviklet en app for MBA i strategisk ledelse og økonomi. Alt det faglige innholdet i studiet finnes i appen. Målet er å gjøre studiet mer fleksibelt og tilgjengelig. Erfaringer viser at studentene studerer mer.

- Vi startet med å utvikle appen uten at vi hadde en bestemt faglig eller pedagogisk plattform for hvordan vi skulle bruke den. Etter hvert har vi fått en bedre forståelse for hvordan vi kan bruke appen. Nå ser vi på hvordan vi kan utvikle appen til å stimulere lærling, samarbeid og mer aktivitet med diskusjon i studieprogrammet, fortalte førsteamanuensis Frank Holen ved UiT på konferansen ”Ja takk, begge deler”.

Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi er et nettbasert studie hvor studentene møtes fysisk to dager i semesteret. Studentenes møtes en gang i uka på Elluminate, et system som er integrert i Fronter, i et nettmøte hvor studentene får faglig innspill og kan stille spørsmål. Grunnen for å utvikle en app for studiet var at UiT ønsket å gi studentene muligheten til å studere når de ønsket det selv, uavhengig hvor de var. Fleksibiliteten for studentene er med på heve kvaliteten i studiet når studentene selv kan velge tid og sted når de kan laste ned forelesningene. Foreløpig er appen kun utviklet for operativsystemet Ios, men UiT er nå i gang med å utvikle appen også for anroide enheter.

Utnytter tidslommer

- De foreløpige erfaringene våre viser at studentene utnytter de tidslommene de har, de studerer på bussen, på flyet og hvor de nå enn er. Det opplever de som en kvalitet i studiet. Nærhet til studentene er viktig for oss, for studentene er det viktig at de blir fulgt opp og at vi kan kommunisere med dem. Det har vi fått til gjennom appen. Kommunikasjonen fra oss og mellom studentene har fungert godt. Vi ser også at studentene er mer i daglig kontakt med studiet. Studentene sier at de studerer mer, når forelesningene ligger på app, fortalte han og fortsatte:

- De fleste nettbaserte studier vi har på UiT kunne flyttes over og fungere godt innenfor de mobile enheter. Men det er ikke gitt at en skal benytte seg av alle teknologiske muligheter selv om de er der. Til nå har vi konsentrert oss om å på plass en avspiller og et format på forelesningene som er funksjonelt og som er anvendbart på i Phone og Ipad.

Det andre vi har vært opptatt av er å få en god kommunikasjon med studentene på de mobile enhetene. Vi har jobbet en del med å få et brukergrensesnitt og en visning som det er lett å navigere i forelesningene.

Hva blir læringsutbytte?

Holten fortalte at det videre arbeidet blir konsentrert om fire områder, utvikle en kontaktdatabase og kalender, tilbakemeldinger på forelesninger, bokmerker og notater, samt en push av nyheter og meldinger.

- Nå er vi i en fase hvor vi tenker mer systematisk på utvikling av det faglige og pedagogiske opplegget i studiet med bruk av appen. Vi har erfart at det er gode grunner for å legge studiemateriell i en app. Det gir fleksibilitet og er tilpasset en personlig enhet som kan øke produktiviteten. Men så kan en spørre seg hva med læringsutbytte? Hvilke type læring er det studentene tilegner seg. Blir det tid for refleksjon og fortolkninger, vil studentene som tilegner seg den kunnskapen klare å anvende den i praksis. Hvilket læringsutbytte er det studentene sitter igjen med når de bruker de ulike mediene? Disse spørsmålene kan vi ikke svare på i dag. Jeg tror det blir en konvergens mellom ulike formater som blir det riktige for våre studenter. UiT har en strategi for fleksibilisering av all grunnutdanninger. Læringspreferansene vil være forskjellige og dermed er det viktig å være på forskjellige komplementære verktøy. Utfordringen er nå hvordan de ulike verktøy virker i forhold til læring, avsluttet førsteamanuensis Frank Holen ved UiT.

Respons på 1-2-3

Snart kan studentene ta eksamen på mobilen, det mener i alle fall ansatte ved Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. De har, ved hjelp av EU-midler, utviklet system som kan gjøre dette mulig.

- Jeg og flere med meg mener at den tradisjonelle eksamensformen er på vei ut. Derfor er det viktig at vi tenker i nye baner

Studentene blir mer aktive, får umiddelbar tilbakemelding på prøver og får bedre karakterer når SRS og PeLe brukes, forteller John Birger Stav (t.v.) og Roger Bergh ved Høgskolen Sør-Trøndelag.

og ser hva studentene ønsker seg for framtida. Målet vårt er å kommunisere bedre med studentene under forelesninger ved øvinger, tester og eksamener. Det mener vi øker læringsutbytte fordi studentene blir mer aktive i undervisningen og ikke minst får de umiddelbar tilbakemelding på sine øvinger og eksamener. Da er stoffet ferskt og de husker detaljene i spørsmålene, fortalte prosjektleder John Birger Stav under konferansen ”Ja takk, begge deler”.

Peer Learning Assessment System (PeLe) er et voteringssystem, forklarte Stav. Det er et system som kan behandle mange spørsmål og er en videreutvikling av Student Response System (SRS) som kun behandler ett spørsmål i gangen. PeLe er tilpasset det utstyret studentene bruker i dag. En bruker mobil når det er best og laptop der det er mest formålstjenlig, systemet er selvfølgelig kompatibelt, understreket han.

- Vi har gjennom vår pilotperiode jobbet tett med studentene og våre lærere fra ulike fagområder. Det har vært viktig for oss at systemet skal være enkelt samtidig som at det kan brukes i flere fag, understreket han og sa samtidig at PeLe ikke bare er et effektivt system, men også kostnadsbesparende fordi en bruker den infrastrukturen som allerede er tilstede og håndholdte enheter som studentene i dag disponerer.

Studentene tester

Vi har forflyttet oss fra konferansesalen i Tromsø til Høgskolen i Sør-Trøndelag, på Kalvskinnet i Trondheim. Her har

Studentene kan snart ta eksamen på mobil, det mener i alle fall teknologiteamet ved Hist.

studentene i Byggingeniørstudiet nettopp gjennomført en test  i mekanikk. De er førsteårstudenter og har kun fått en demonstrasjon av PeLe tidligere. Nå har faglærer Roger Bergh fått opp besvarelsene fra studentene og er klar til gjennomgang av svarene.

På den digitale tavla kommer det opp søylediagram som viser resultatene. På det første spørsmålet viser det seg at 89 prosent av studentene har svart riktig.

- Så flinke dere er, jeg er helt overveldet sier faglærer Bergh og konsentrerer seg mer om ett av de andre spørsmålene der studentene har litt mer problemer med å velge riktig svaralternativ. Han forklarer hvorfor mange har valgt feil alternativ. I den videre gjennomgangen velger han å gi studentene en ny sjanse for å svare riktig på noen av spørsmålene. Etter noen minutter med diskusjon i små grupper, stemmer studentene på ny, og nå har de aller flest valgt riktig svar.

- Ved å bruke PeLe får jeg nå muligheten til å konsentrere gjennomgangen på de spørsmålene hvor flere svarte feil, samtidig som at studentene får muligheter til å diskutere faget og vi gir dem den ny sjanse til å svare riktig. Det øker samhandlingen mellom studentene samtidig som det øker læringsutbytte, mener faglærer Roger Bergh som også er en del av teamet som har utviklet SRS og PeLe ved Hist.

Evalueringer

Studentene Håkon Eskeland Børtveit, Ola Opkitne og Haakon Sandnes mener at PeLe er et godt pedagogisk verktøy.

- Det beste med systemet er at vi får svar på prøven umiddelbart. Det er god pedagogikk mener de og tror også at de lærer mer ved både samhandling og at de er mer aktive i undervisningen.

Stav og Bergh forteller at de har fått gode tilbakemeldinger på begge systemene, ikke minst fra utlandet hvor systemene brukes i større grad enn her hjemme. Det er noen få universitetet og høyskoler i Norge som har tatt i bruk SRS. Men de håper at flere etter hvert vil skjønne at dette er framtida. SRS blir fra januar neste år et kommersielt produkt, mens de regner med at PeLe kommer for fullt på markedet til neste sommer.

- Det er ingen tvil om at dette er framtida, den tradisjonelle skoleeksamen er på vei ut. Vi ser det på Hist hvor vi har utrolig mange store eksamener, vi diskuterer nå å dele opp eksamener gjennom hele året med mindre eksamener. Tilbakemeldinger vi får, ikke minst fra Sverige viser også at studentene får bedre karakterer når de får tilbakemeldinger umiddelbart og får muligheten til samhandling. Det er vel det som er meningen med å undervise og avholde eksamener at studentene blir bedre, avslutter de to ildsjelene bak SRS og PeLe.

Med blikk på: Ja takk, begge deler…

Bedrer karakterer med podcast

Studentene ved University of Manchester fikk bedre karakterer på tester etter at de hadde brukt podcast. En studie fra universitetet viser en markant bedring av eksamensresultatene til studentene som hadde fått introdusert podcast sammenlignet med tidligere kull som ikke hadde det samme tilbudet.

- Vi kan ikke 100 prosent si at det var kun podcast som avgjorde resultatene, men den eneste forskjellen i denne studien, var at studentene i 2009 hadde brukt podcast. Vi ble selvfølgelig både overrasket og glad for å kunne bevise at podcast hjelper studentene, forteller Stuart Phillipson, Digital Media Projects Coordinator, University of Manchester.

University of Manchester med sine 39000 studenter og mer enn 5000 ansatte har de siste årene gjennomført en studie som omhandler virkningen med podcast. Erfaringene fra universitetet viser at studentene i stor grad bruker opptakene og forbedrer sine karakterer.

- Grunnen til at vi startet i 2008 med podcasting var at forelesninger som studentene skulle på, ofte kolliderte. I noen år foretok vi opptak av forelesninger som kolliderte med hverandre, men de opptakene var kun beregnet for de studentene som fulgte det faget. Vi stilte oss det spørsmålet om hvorfor ikke gjøre forelesningene tilgjengelig for alle. Ledelsen ved universitetet var litt tilbakeholden til å gjøre opptak fordi de var redde for å få tomme auditorium. Akademikerne ved vårt universitet etterlyste ordentlig vitenskapelig dokumentasjon på om podcasting ville fungere.

Han forteller at de gjorde en studie for å se om studentene bruke opptakene, og de gjorde noen interessante funn. Det viste seg at studentene bruke opptakene på hverdagene når det var undervisning og lite på fredag kveld og lørdag, da det selvfølgelig ikke var undervisning.

- Erfaringene våre tilsier at studentene brukte podcast som samsvarer med forelesningstid og det akademiske semesteret. Under denne piloten var det kun 5000 studenter som hadde tilgang til podcast, forteller Phillipson.

Evalueringer

Etter pilotstudien gjennomførte universitetet en evaluering blant studentene som hadde vært involvert i podcast. 95 prosent av studentene  ønsket podcast i flere fag, og 91 prosent trodde at de ville gjøre det bedre til eksamen hvis de fikk mulighet til podcast. Det var heller ingen tvil blant studentene da de fikk spørsmål om hva de foretrakk som den beste undervisningsmåten, målt opp mot alt annet. Phillipson fortalte også at i Storbritannia må universitetene offentliggjøre studentenes evalueringer.

- Studentene fortalte også at de oppdaget ved å høre forelesningene flere ganger at de tidligere hadde gått glipp av mye fordi de var opptatt av å notere. Når de visste at de kunne høre forelesningen flere ganger, ga de full oppmerksomhet under forelesningen. Når det gjelder frammøte på campus, som mange var opptatt av, så viste svarene at hele 82 prosent svarte at podcast ikke innvirket på deres oppmøte, mens 12 prosent svarte at de kunne for eksempel gå til legen, fordi de visste at de kunne høre podcast seinere. På den tida var podcast kun tilgjengelig en time etter forelesning.

På bakgrunn av de overbevisende bevisene som kom fram gjennom pilotstudiene har University of Manchester nå besluttet å gå fra å gjøre opptak fra 10  til 100 auditorium. Det innebærer 15000 opptak pr år og med 1,5 millioner nedlastinger pr år. De satser på mest mulig med automatiske opptak.

Med blikk på: Ja takk, begge deler…

Stor økning med undervisning på nettet ved svensk høyskole

Den svenske Högskolan Dalarna besluttet for 10 år siden og satse på nettbasert undervisning. I løpet av seks år økte den nettbaserte undervisningen fra 60 promille til 60 prosent. I 2011 hadde høgskolen over 12000 studenter på nett, mens campus-studenter var 3000 det samme året. De to siste årene har høyskolen produsert 3900 innspillinger som er tatt opp og sendt samtidig, samt at de har produsert 16000 øvrige klipp siden 2006.

- Vi har gått fra å være en regional høgskole, så nasjonale og nå har vi også blitt en internasjonale høgskole, med studenter fra om lag 50 land.

Det fortalte Stefan Rodheim, chef Next Generation Learning Centre, Högskolan Dalarna, på ”Ja takk, begge deler”, Nasjonal konferanse om podcast av forelesninger og digital vurdering i Tromsø.

Bevisst satsning

Han fortalte at grunnlaget for suksessen var en bevisst satsning på nettbaserte kurs og han pekte på flere faktorer som var avgjørende for å lykkes.

- Det var en bevisst satsning både fra politisk ledelse i Sverige samt EU-midler som gjorde at vi kunne satse på nettbasert undervisning. Men ikke minst var det en støtte fra ledelsen ved høyskolen som var avgjørende for at vi kunne gå i gang i 2002. Vi har en visjon om at høyskolen vår skal være ledende innen nettbasert undervisning. For å klare det har vi opprettet et støttesenter, NGL-senter, for å gjøre lærerne trygg med den nye teknologien, fortalte han.

Rodheim berettet videre at de har utviklet sitt eget system for opptak og produksjon av forelesningene. En tverrfaglig gruppe, med både systemutvikle og pedagoger har samarbeidet om å få det optimale systemet. Det viktigste var å gjøre systemet så enkelt som mulig, for da visste en at både lærerne og studentene ville ta det i bruk. Han påpekte at det å gjøre ting enkelt, oftest er det vanskeligste. Men at de tydeligvis har lyktes med å gjøre det enkelt, for lærerne ved høyskolen bruker verktøyet ofte i sin undervisning, også studentene er flittige brukere.

- Jeg sier gjerne at hvis en lærer kan kjøre heis, ja, da kan han/hun også bruke systemet vårt. Vi har i dag 11 rom hvor en kan bruke verktøyet, det er bare å trykke på noen knapper, så er opptaket i gang. Læreren bestemmer om opptaket skal sendes live, eller kun gjøres som en innspilling. Det er også læreren som bestemmer om opptaket kun skal legges ut på våre læringsplattform, eller ITunes/You Tube. For oss har det vært viktig at læreren er ”kongen” av opptaket blant annet på grunn av opphavsretten. Vår oppgave på NGL-senteret har vært å tilpasse verktøyet etter lærernes undervisning, understreket Rodheim.

Han fortalte at de også har utviklet chatte-muligheter under forelesningene. Studentene kan chatte med hverandre samt stille spørsmål til læreren.

- Det er  veldig interessant å se hvordan studentene hjelper hverandre under forelesningene. Jeg håper at noen forskere kan undersøke hva det betyr at studentene deler av sine erfaringer og kunnskap. Vi ser også at flere studenter stiller spørsmål på chaten til læreren, fordi det kun er læreren som ser spørsmålet, dermed er ingenting for dumt.

Tilbakemeldinger

Noen av lærerne synes det kan være litt kjipt når det er få studenter i salen, men samtidig forteller de at de har mer kontakt med studentene på nett enn på campus. De understreker også at det er viktig at de selv kan bestemme om de vil gjøre opptak av forelesningen og at de ikke trenger noe innspillingsteam for å gjøre opptak. En del av lærerne forteller at de nå legger mer vekt på direkte samtale med studentene. Tilbakemeldingene fra studentene viser at de synes det er kjempefint å kunne repetere, det er lett å bruke, og at chatten fungerer meget bra og ikke minst, nå slipper de å miste en forelesning fordi om er syk eller har mistet bussen til forelesningen.

Framtida

- Vi ser for oss at det blir et stort globalt marked, og at vi muligens utvider og selger lisens av verktøyet vårt til andre, sa Stefan Rodheim