Med blikk på: Høgskolen i Finnmark

Bedre samhandling med Cisco Jabber og Cisco Unified Communication

Høgskolen i Finnmark har i mange år drevet med desentralisert undervisning. Det er over 25 år siden de startet med å bruke videokonferanse og  om lag 15 år siden de startet med nettstøtte undervisning for å nå studenter i sitt eget fylket samt studenter verden over. Høyskolen har brukt Tandberg Video Communication, som nå er kjøpt opp av Cisco  og fikk dermed spørsmålet om de ville teste ut Cisco Jabber og Cisco Unified Communication som en pilot i UH-sektoren.

- Og det ville vi, forklarer senioringeniør Bernt-Harald Kristoffersen ved Hifm og legger til:

Nå er vi i gang med en pilot med Cisco Jabber, foreløpig prøver vi ut verktøyet i it-avdelingen, med noen av de administrative ansatte  blant piloter i fagmiljøene. Når høstsemesteret starter regner vi også med at studentene vil få nytte av dette samhandlingsverktøyet.

Cisco Jabber samler kommunikasjon på tvers av plattformer og enheter. Verktøyet gir en tilgang til nærvær, direktemeldinger, tale, video, talemeldinger, streaming/opptak, desktopdeling og

konferanser. En kan også se om de rette personene er tilgjengelige og samarbeide ut ifra hvilke behov en har. En kan gå fra en-til-en samtale, en til mange, og mange til mange samtale med lyd og web-konferanser. Verktøyet gir en mulighet til å se, høre og tenke sammen, uansett på hvilken enhet en jobber på, det være seg stasjonære maskiner, laptop, og mobile enheter, både Windows og Mac samt android-enheter.

 

Hvor som helst

- Vi har et mantra her på Høgskolen i Finnmark:  hvor som helst – når som helst. Cisco Jabber har gitt en ny dimensjon til vårt mantra på hva som helst, sier en oppglødd senioringeniør. Han legger ut om verktøyets fortreffelighet til samhandling og ikke minst hva betyr i enda større grad av desentralisert undervisning og fleksibilitet for både undervisningspersonell og studenter.

- Nå kan en foreleser med litt lampefeber foran kamera, sitte rolig på sitt eget kontor med sin egen datamaskin og gjøre opptak etter opptak før hun/han er fornøyd. Jeg tror at vi med dette bryter en barriere for mange forelesere, og det trengs, mener senioringeniøren før han fortsetter:

Jabber er også elegant i sin logiske oppbygging med å legge ut forelesningen. Med bare enkle tastetrykk kan foreleserne legge ut den streamede forelesningen på rett plass, for eksempel i riktig rom i vårt LMS. Automatikken og logikken i verktøyet gjør at vår service til studentene også blir bedre, med at det er lett å finne de streamede forelesningene en ønsker å se på, forklarer Kristoffersen.

- Hvilke tekniske utfordringer har dere erfart så langt?

- Vi ser at vi foreløpig har litt problemer med bruk av lyd-enheter hos den enkelte. Det er i særlig grad knyttet til bruk av WebEx, som er web-tjenesten en bruker i stedet for Jabber, WebEx er samme type tjeneste som Adobe Connect, opplyser Kristoffersen. Han forteller at det for Høgskolen i Finnmark ikke er noen kostnader i pilotfasen utenom bruk av tid for de ansatte som at de har måttet investere i en del slutt-bruker utstyrt som kamera og lydenheter.

- Håper dere at Uninett eCampus innlemmer dette i sitt tilbud til sektoren?

- Det er et sterkt ønske om at eCampus innlemmer Cisco Unified Communication i porteføljen de tilbyr til UH-sektoren, avslutter  senioringeniør Bernt-Harald Kristoffersen.

Med blikk på: Økt videobruk

Genialt med videopptak

Uninett eCampus erfarer at studentene bruker mye video. Det er ikke bare i skoletida studentene ser på opptak, det viser seg at de studentene bruker opptakene til langt på kveld. Både Camtasia Relay og Mediasite har stor databruk. Høgskolen i Narvik, har siden i fjor høst gjort opptak av nesten hver eneste forelesning. Høyskolen tar helautomatiske opptak og erfaringer viser at studentene bruker det hele tiden, også på nettbrett.

I Tunisia, helt nord i Afrika, sitter Eric Bolikowski og studerer datateknikk ved Høgskolen i Narvik. Hans drøm er å bli en nomadisk datafilosofpoet.

- Akkurat nå bor jeg i Tunisia og får en kulturell ballast, samtidig som jeg studerer litt arabisk. Ut fra  det får jeg dyrket både min språkinteresse og mine poesifrø. Datadelen får jeg fra  hovedtidsforbruket mitt som er nettbasert bachelor i datateknikk. Til sommeren er jeg ferdig med mitt andre studieår, forteller Eric Bolikowski.

I Beisfjord, rett utenfor Narvik, befinner Anne-Merete Fagerjord. Hun er campusstudent ved Høgskolen i Narvik, ingeniørfag-bygg. Akkurat nå er hun i ferd med å gjøre ferdig bacheloroppgaven sin. Hun forteller at det er genialt å kunne høre og se igjen forelesningene, ikke minst gjelder dette de tunge fagene. Som småbarnsmor til en ettåring har dette ført til at hun har klart å kombinere studier med å ha sin egen familie på hjemstedet.

Eric Bolikowski meddeler at dagene stort sett går ut at han sitter i sin leiligheter og studerer via datamaskinen samtidig som han bruker litt tid på sitt enkeltpersonforetak, som lager nettsider. Han forteller at han en daglig rutine med å stå tidlig opp og studerer ut over dagen.

- Jeg har en slags daglig rutine med å stå opp tidlig og studere. Det er best å studere på morgenen, men akkurat nå i eksamensperioden sitter jeg fra morgen til kveld. Jeg har tilgang til å følge undervisningen på livepodcast. Det gjør jeg sjelden, fordi jeg opplever ikke å ha behov for det. Som nettstudent er det veldig viktig med gode rutiner og selvdisiplin, noe jeg har variabelt hell med å få til, sier han og forteller at alle nettstudenter følger nøyaktig samme opplegg, tempo og rutiner som vanlig campusstudenter. Vi har alle tilgang til nøyaktig samme materiell via e-læringsplattformen it`s learning. I de fleste fag blir forelesningen enten sendt live med noe mulighet for interaksjon med forelesningsrommet, mens de i andre fag blir tatt opp og lagt ut. Mitt inntrykk er at det er sistnevnte som er mest gjeldende, forteller han og fortsetter:

- Kvaliteten på veiledning og undervisning varierer sterkt fra fag til fag. Det er ikke bare podcasting som teller, like viktig er det materialet som legges ut ved siden av. Noen forelesere legger ut en forelesning på halvannen time uten at det er lett å finne ut nøyaktig hvilke deler av pensum det dekker. Disse forelesningen har jeg nesten konsekvent unngått, fordi jeg ikke har tid til å gjøre det som foreleseren burde ha gjort å indeksere sine egne videoer. Andre forelesere legger derimot ut klipp som er inndelt og hvor jeg kan enkelt hoppe rett fram til det temaet jeg ønsker å fordype meg i. Det er som en slags organisert visning i et abstrakt kunnskapshus,  en kan trykke og velge den biten en trenger der og da. For meg er det mest verdifulle materialet, forelesningsnotatene. Enkelte av foreleserne er veldig flinke til å legge ut korte og konsise sammendrag av stoffet, det er det veldig greit å gå igjennom. Nå har jeg også blitt flink til å finne fram til gode supplementære ressurser på nettet. 

Anne-Merete Fagerjord hører og ser videopptakene både seint på kveld, etter å fått ettåringen i seng,  og i andre sammenhenger kan hun ta fram iPaden samtidig med at hun strikker, eller henger opp klær, eller gjør annet husarbeid. Det hender at hun også foretrekker å høre forelesningen hjemmefra i stedet for å dra på campus, dermed får hun mer tid sammen med familien.

- Jeg var nett-student i et halvt år, rett etter fødselen, men jeg ser at det kan være fordel å være campus-student og få muligheten i større grad til både å ha et sosialt samvær med andre studenter, men ikke minst å få hjelp og oppfølging av foreleserne. Etter at HiN startet med å gjøre opptak av forelesningene, er det i større grad mulig å kombinere familieliv og å studere. Nå ser jeg ikke bort i fra at jeg kan ta master om noen år, enten ved HiN eller andre høyskoler, som har nettstudier. Podcasting gjør at en kan være mer fleksibel samtidig med at en kan se opptak av forelesningene akkurat når det måtte passe hver og en. Det er ikke alltid en får med seg alt i en forelesning og da kunne repetere forelesningen er genialt, sier hun, som ikke har noen planer om å forlate Beisfjord.

For nettstudentene er det vanlig at det er samlinger på høyskolene fire-fem ganger i året. Eric Bolikowski beretter at i hans studie i Datateknikk er det ikke noe obligatorisk oppmøte. Men at han på eget initiativ har tatt den lange turen fra Tunis til Narvik for å møte foreleserne og campusstudenter i datateknikk.

- Jeg har ikke fått møte andre datateknikk-nettstudenter, men har møtt flere campusstudenter i datateknikk, og ikke minst foreleserne. Motivasjonen min har vært nettopp å drive ”isbryting” med de andre studentene jeg har jobbet med i grupper. Det har vært svært motiverende å få en uke med intensive studier på Campus i Narvik som er svært så trivelig. Samtidig har det vært avgjørende å få møte faglærerne. Som nettstudent er det svært sjeldent en møter faglærerne personlig. Det hender jo at jeg sitter fast på noe, da sender jeg e-post eller tar en raskt telefon. De fleste av lærerne er svært behjelpe med å svare på det jeg lurer på og trenger hjelp til. 

Bolikowski forteller at han liker friheten som følger med det å være nettstudent, han legger også vekt på at HiN er fleksibel i forhold til eksamensavvikling, i år kan han ta eksamen ved det norske konsulatet i Tunisia. Han mener at høyskolen kan bli flinkere til å indeksere opptak av forelesningene og han oppfordrer nettstudenter til å se på presentasjonen av Salman Khan, fra Khan Academy, som har en av nettets største nettsider for e-læring.

- Jeg bruker denne nettsiden mye i tre av fagene jeg tar, avslutter han og henviser til denne nettsiden her: http://www.youtube.com/watch?v=gM95HHI4gLk

 

Med blikk på: Høgskolen i Oslo og Akershus

Fleksibiliserer undervisningen 

HiOA er nå gang med sitt eget eCampus-program. Målet er at teknologi ved høyskolen i 2015 skal inngå som et like naturlig verktøy som tavle og kateterundervisning. Høyskolen skal øke satsingen på fleksibel lærings- og vurderingsformer med fokus på å styrke kvaliteten og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi.

- Vi har gjort få opptak av forelesninger ved HiOA og ser at vi har kommet kort i forhold til mange andre høyskoler til å ta i bruk ny teknologi. Men nå er vi gang med flere prosjekter i eCampus-programmet. I slutten av mai vil det foreligge en rapport om studentenes forventninger til en digital høyskole. Denne er et samarbeid mellom eCampus og Studentparlamentet. Vi har også et prosjekt for å vurdere hvilke verktøy som trengs for å få til nettbasert kollokviegrupper. Samtidig med dette er vi i gang med å klargjøre to undervisningsrom for ulike teknologier. For overføring av opptak starter vi med Mediasite. Det forteller programleder Tengel Sandtrø i eCampus ved Medieseksjonen HiOA.

I et lengre perspektiv er høyskolen opptatt av hvordan en kan utvikle læringsteknologi for framtidas profesjonsutdanning. Sandtrø forteller at det til høsten starter et program på høyskolen for Fremragende profesjonsutdanning. Her blir det en samhandling mellom dette prosjekt samt eCampus-programmet.

- Et felles prosjekt er å legge til rette for forelesninger og gruppearbeid i samme rom og opptak eller overføringer av dette. Her har vi en utfordring på høyskolen fordi få av våre lokaler ikke egner seg for det i dag. Det innebærer at vi må bygge om undervisningsrom før vi tar i bruk nye pedagogiske undervisning- og læringsformer. Samtidig som vi gjør dette ser vi også på hvilken teknologi vi kan bruke. Vi vet mye om nettbasert undervisning og vi ser for oss at vi kommer til å bruke den teknologien som allerede er testet ut ved andre høyskoler. Målet vårt er å få en teknologi som støtter nye fleksible undervisnings- og læringsformer. Programmets skal gjøre det enkelt for alle til å teknologien i bruk, understreker Sandtrø.

Forankret i strategiplaner

eCampus programmet ved HiOA er forankret i Ny viten – ny praksis, Strategi for Høgskolen i Oslo og Akershus.

- Jeg er veldig fornøyd med at programmet er forankret av ledelsen ved høyskolen. Vi skal ha fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi. Kravene til programmet er omfattende og forteller blant annet at alle prosjektene skal forankres på fakultetene og at de må kunne skaleres. Det innebærer at det ikke er nok å tenke ett fagmiljø, men vi må  tenke at prosjektene vi utarbeider skal omhandle mange miljøer og fakulteter ved høyskolen. Vi ønsker å skape økt læringsutbytte med teknologisk støtte for studentaktivitet, undervisning, samarbeid og veiledning for å øke kvaliteten og effektivisere undervisningen, sier programleder Tengel Sandtrø  for eCampus ved HiOA.

Med blikk på: Høgskolen Stord/Haugesund

Tester  Wowza

 

Siden starten på året har Høgskolen Stord/Haugesund testet serveren Wowza på oppdrag fra eCampus. Så langt er de fornøyd med serveren. Wowza brukes stort sett ved store hendelser på nettet som for eksempel konserter. Den har en serverteknologi som gjør at en kan streame videoer til mange samtidig, enten live eller ved opptak

 

- Wowza er markedsledende på løsninger og støtter de fleste sluttbrukerenheter. Vi hadde behov for et stabilt, fleksibelt og en rimelig løsning for å starte med live-streaming som supplement til opptak, forklarer IT-ingeniør Michael Conrad ved HSH.

 

Han forteller at de har brukt Wowza til streaming og delvis opptak av samtidsdagene som ble arrangert på høyskolen i januar samt streaming av Øyo-seminaret. Videre har de brukt serveren til opptak av interne kurs og WASO, en direktesent opera.

 

Wowza Media Server kom på markedet første gang i 2007, og er en billigere utgave enn Adobe Flash. Den amerikanske serveren støtter i dag de fleste plattformer og leverer tjenester både til store universitetet og kringkastinger verden over.

 

Fornøyd

- Vi er stort sett fornøyd med streamerserveren vi nå tester ut. Det er stabilt streaming til vanlige sluttbrukenheter på både pc, Mac og Linus. Den er veldig kompatibelt med mange enheter både på streamer og mottaker. Wowza er enkel å bruke, dog etter at vi fikk hjelp av Uninett til å sette den opp første gang. Jeg vil også understreke at serveren leverer veldig god kvalitet, forteller Conrad og legger til at de også har noen små utfordringer:

- Systemet kunne bli enda bedre hvis styring av opptak og tilgang til videoer optimaliseres og avsikres litt mer. Streaming til iOS-enheter er ikke helt stabilt i perioder samt at konfigurasjon kan være en liten utfordring hvis en ikke benytter seg av Uninett-støtte, som vi har gjort og fått utmerket hjelp. Vi har også fått god hjelp flere ganger når vi hadde behov for rask og enkel live-streaming til kurs, konferanser og andre hendelser av Wowza, understreker Conrad.

 

HSH har planer om å bruke Wowza til flere seminarer og konferanser denne måneden og videre bruk av serveren er avhengig av pilotprosjektet for forelesningsopptak med Echo360 som er i startfasen på høyskolen.

- Siden  Echo360 har innebygget Wowza-server, ser vi også på det som muligheter for livesreaming. Det er mulig at vi i framtiden bruker Wowza-tjeneren fra Uninett til spesialoppdrag hvor det trengs fleksibilitet, avslutter IT-ingeniør Michael Conrad ved HSH.

 

Fra eksperiment til pilot

Thorleif Hallèn i Uninett eCampus har sett behovet for en tjeneste som Wowza og mener at erfaringene fra HSH bekrefter det.

- Til nå har tjenesten vært et eksperiment, uten at vi har gitt noen lovnader om stabilitet og oppetid. Inntrykket er at det har fungert tilfredsstillende for de som har testet tjenesten. I løpet av året vil vi gjøre tjenesten til en pilot ved å investere i ny infrastruktur og forbedre oppsettet. Om piloten blir godt mottatt vil Wowza bli en produksjonstjeneste på line med de andre videotjenester vi tilbyr.

Med blikk på: Ja takk, begge deler…”

Er digital eksamen billigere?

 

Blir det en lysere fremtid med mindre papir og bedre utnyttelse av ressurser? Det var spørsmålet studiedirektør Heidi Adolfsen og seniorrådgiver Hege Skarsfjord ved Universitetet i Tromsø snakket om på konferansen ”Ja takk, begge deler..”

 

De la vekt på at skiftet fra tradisjonell skoleeksamen til flere digitale eksamener må starte i fagmiljøene og må begrunnes faglig og pedagogisk og ikke ut fra økonomiske argumenter.

 

UiT har igangsatt prosjektet ”Fleksibel utdanning” som har i oppgave å tildelt tre millioner kroner hvert år i perioden 2011-2014 til fagmiljøer som utvikler IKT-støttede studietilbud, som forsøk med nye digitale eksamensformer. Styringsgruppa vedtok sist sommer å videreutvikle de tekniske løsningene for digital skoleeksamen og har satt av midler til innkjøp av blant annet 25 bærbare pc`er skjermfilter og nødvendig  infrastruktur. Det er også utviklet en hjemmeside med en nettbasert guide til digital eksamensavvikling. Styringsgruppas målsetting var for 2012 at det i første omgang skulle gjennomføres minst en digital eksamen ved hvert fakultet gjerne hvor sensor også henter og retter oppgavene elektronisk slik at mest mulig av eksamens- og senursprosessen foregår digitalt.

 

- I dag bruker UiT  over fire millioner kroner pr. år på lønn til eksamensvakter. Universitetet  har om lag 10 000 studenter fordelt på seks fakulteter. Ansvaret for avvikling av skriftlig skoleeksamen er fordelt mellom fakultetene og administrasjonen sentralt. Skriftlig skoleeksamener foregår i all hovedsak i leide lokaler utenfor campus. Leieutgiftene utgjør ca. en million for, fortalte Adolfsen og Skarsfjord.

 

De forklarte at en god del av nåværende utgiftsposter som for eksempel budtjeneste og eksamenspapir vil bli redusert eller forsvinne ved digital eksamen. Samtidig kommer det andre utgiftsposter ved avvikling av digital eksamen.

- Vi mener at ønsket om digital eksamen i stedet for tradisjonell skriftlig skoleeksamen må begrunnes faglig og pedagogisk, og ikke økonomisk. Om digital eksamen blir kostnads- og ressursbesparende på noe lengre sikt, det vet vi ikke i dag, konkluderte Adolfsen og Skarsfjord ved UiT.

Workshop om system for forvaltning av læringsressurser

Både vi i eCampus og dere i UH-sektoren har etterhvert sett behovet for et system som håndterer læringsressursene som brukes av studenter og forelesere.
For oss i eCampus kom behovet til overflaten i forbindelse med at vi fikk flere videosystemer som vi ønsket å tilby en felles grenseflate til, du har kanskje hørt vi har omtalt det under kodenavnet “Mina”.

For dere som har deres virke på et universitet eller en høgskole så har dere kanskje sett flere behov; å organisere store mengder digitale læringsobjekter som bruker i institusjonens LMS samt å tilby disse på forskjellige plattformer.

For at alt dette skal bli noe konkret inviterer UNINETT og eCampus til workshop om temaet i Trondheim 28.02 og 01.03.

Workshopen vil inneholde diskusjoner om behov og eventuelle felles løsninger.

For logistikken sin del blir vi veldig glade om du sier fra På Foodle om du kommer – Det må du gjøre før 22 Februar, og du gjør det her.

Med blikk på: ”Ja takk, begge deler….”

Hårete mål for digital eksamen ved UiA

 

- Våre studenter skal få avlegge skoleeksamen digitalt, de skal også få levere oppgaver digitalt og de skal få kunne avlegge muntlig eksamen digitalt. Det er vårt mål, men før vi når toppen er det mye jobb som er blitt gjort og det gjenstår fremdeles utfordringer før vi er helt på toppen, forklarte prosjektleder Nora Clark, ved UiA, som mener at bruk av pc på eksamen i dag er en særordning, men at det i fremtida er penn og papir som er unntaket. Hun innrømmet at det er hårete mål universitetet har satt seg.

- Men vi er ambisiøse på Sørlandet, kommenterte hun.

 

I strategiplanen til Universitetet i Agder (2010-2015) har en som hovedmål at universitetet skal være kjent for sitt innovative bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier samt fag- og

studiemiljøet skal være blant de beste i landet.

UiA hadde som mål om at rutiner, retningslinjer og implementering om digital eksamen skulle være på plass allerede i juni 2010. Prosjektet var i stor grad rettet inn mot at nytt eksamensverktøy i Fronter, men dette stoppet opp.

- Høsten 2011 ble et nytt prosjekt startet med målsetting: ”å sitte igjen med et godt overblikk over muligheter og begrensninger knyttet til digital eksamen. Etter et forprosjekt høsten 2011 som resulterte i en rapport om anbefalinger til UiA sitt videre arbeid med digital eksamen etablerte universitetet våren et samarbeid med flere høyskoler for å operasjonalisere digital eksamen i organisasjonene. Vi har ledelsen ved UiA med oss i arbeidet for å nå målet med digital eksamen, forklarte Clark og fortsatte:

- Vi stilte oss en del spørsmål angående hele eksamensprosessen, blant annet om det er nok at vi tilfredsstiller studentenes behov for å kunne bruke tastatur på eksamen. Hvilke andre er involvert og hva forventer de når jeg sier digital eksamen i fremtiden. Vi startet med å kartlegge arbeidsprosessene til de ulike interessegruppene. Vi fant en del elementer som viste en kompleksitet rundt det som skjer både før og etter eksamensdagen. Selve eksamensavleggelse er en liten brikke i det store bilde av hele eksamensprosessen. Derfor konkluderte vi med at vi ikke kunne begrense arbeidet vårt til kun selve eksamensdagen eller studentenes primære behov.

 

Store forandringer

Clark fortalte videre at de gjennom intervjuene har dannet seg en oversikt over de vurderingsformer som en bruker ved UiA i dag og at det er disse en skal ha fokus på i løpet av det videre prosjektet. De har også dannet seg et bilde av interessegruppene som er mest involvert i avviklingen av eksamen.

- Det er mange som mener at den største utfordringen for implementering av en digital eksamen ligger hos de vitenskapelig ansatte. Det vet vi ikke ennå, for meg, som prosjektleder vil det være en av de mest uheldige tilbakemeldingene jeg kunne få ved slutten av prosjektet at de ikke var en del av prosessen. Ved å involvere dem så tidligsom mulig, håper vi at de vil få et annet syn på saken og at de vil se fordelene med en digital eksamensprosess, fortalte hun og viste til at de er med i flere grupper som jobber med digital eksamen.

Prosjektlederen fortalte også at de nå er i gang med å utarbeide kravspesifikasjon som tar for seg alle involverte og som har som jobb å kartlegge alle krav. Hun presiserte at de ikke vil dikteres av det som finnes av teknologi i dag, men at en vil jobbe med å finne en teknologi som passer behovene for UiA. I en mellomperiode jobbes det nå med å opparbeide erfaringer før en finner en langsiktig løsning. I fjor høst gjennomførte UiA en del piloter som omfatter om lag 1000 studenter, over halvparten bruke eget utstyr. Det ble avviklet fem muntlig digitale eksamener og fem tradisjonelle skoleeksamen og flervalgsprøver i Fronter med automatisk sensurering. Det ble også levert inn digital eksamensoppgaver og tre av fem fakulteter på universitetet var involvert i digital eksamen. Prosjektgruppa har konkludert med at BYOD – bring your own device er framtida og at UiA vil satse på at studentene bruker sitt eget utstyr.

- Vi mener at en nasjonal gruppe må ta stilling til om det skal være et krav at studentene må ha med eget utstyr og at de dermed må få en økt tildeling ved stipend, kommenterte Clark.

Hun fortalte at IT avdelingen ved UiA tok i bruk VDI til flere formål og ønsket å teste ut virtuell pcer på eksamensdagen ved å låse studentens utstyr slik at de ikke kunne komme til eget desktop. Vi har prøvd ut Citrix, men ser at den foreløpige leveransen ikke er vanntett og at kostnaden vi har fått fra selskapet pr i dag er for dyrt. De har imidlertid prøvd det ut i eksamensperioden, fordi har valgt å drive med utprøving. Evaluering vil bli foretatt etter at pilotene er ferdige.

- Vi er opptatt av å få verdifull erfaring med alle elementer som skal planlegges i forbindelse med en digital eksamen. Dette forutsetter at vi har med oss studentene og faglærerne, og det har vi sa Clark og gikk videre til å snakke om eksamensplattform, en digital administrativ eksamensplattform og integrasjon med Felles studentsystem (FS). Her ser de på forskjellige løsninger for infrastruktur rundt eksamen og har brukt tid på å kartlegge hva som finnes i markedet og som kan levere en eksamensplattform.

- Vi skal ikke la oss påvirke av noen der ute som prøver å fortelle oss hva vi trenger. Det er en fare hvis vi inngår et samarbeid med noen for tidlig, konkluderte prosjektleder Nora Clark ved UiA, som nå også leder en ekspertgruppe som utdanningsutvalget i UHR og NUV har satt sammen for digital vurdering og eksamen.

 

Med blikk på: ”Ja takk, begge deler….”

Lærerutdanningen ved UiO utvikler digital hjemmeeksamen

Lærerutdanningen ved Universitetet i Oslo vil til våren gjennomføre en digital hjemmeeksamen der studentene vil ha tilgang til alle hjelpemidler. Det er studentene ved det femårige integrerte masterprogrammet Lektorutdanningen som får dette tilbudet. Institutt for lærerutdanningen og skoleforskning har allerede gjennomført en digital skoleeksamen ved praktisk pedagogisk utdanning der alle hjelpemidler var tilgjengelig for om lag 20 studenter ved Teach First Norway. Tilbakemeldingene fra studentene er gode og med små justeringer er de klar for å fullføre en digital hjemmeeksamen i storskala.

 

- Vi som jobber med lærerutdanning har de siste årene vært opptatt av design av undervisnings- og læringsaktiviteter i digitale læringsomgivelser. I påvente av nye forskrifter for lærerutdanning 8-13 har vi drevet et utviklingsarbeid der vi forsøker å tenke nytt om hvordan vi skal forme morgendagens lærerutdanning. I denne prosessen er eksamen og vurderingsformer helt grunnleggende, når disse e

ndres forandres også undervisningsformene og læringsaktivitene. Det fortalte Kirsti Engelien, faglig studieleder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO, under konferansen ”Ja takk, begge deler…”. Hun er også leder for arbeidspakke tre i ProTed, (Senter for fremragende lærerutdanning, et samarbeidsprosjekt mellom UiO og UiT)

 

Nytt studiedesign

Engelien greide ut om de nye grepene de har gjort i praktisk pedagogisk utdanningen (PPU). Studiet er delt opp i to 30 + 30 studiepoengsemner med fokus på økt koherens mellom praksis, pedagogikk og fagdidaktikk. Et annet grep som Engelien understreket, var at de hadde skapt integrerte læringsutybyttebeskrivelser og integrerte eksamensoppgaver med pedagogikk, fagdidaktikk og praksis.

- Studenten får ikke gjennomført eksamen uten kunnskap og erfaring fra praksis. I høst har vi hatt en pilot ved PPU der et utvalg studentene har brukt wiki, utviklet ved UiO, for å skrive en eksamensoppgave. I semesteroppgaven som er en paroppgave, kan studentene samskrive oppgaven og bygge felles kunnskap gjennom eksamen. Vi ser at det er i skjæringspunktet mellom vitenskapelig-, administrative- og tekniske ansatte at magien skjer. Vi må samarbeide tett for å finne de beste løsningene. Gruppen for  Digitale medier og læring (DMI) ved UiO utviklet blant annet en egen sensorbrukerprofil til wikien som har begrenset lesetilgang. I den samme piloten tok faglærerne også i bruk screencast, slik at vi kan gi studentene tilbakemelding via små videoer med kommentarer.  Erfaringene med digital skoleeksamen var positive og vi er nå i ferd med å ta et skritt videre til våren, der vi går for en distribuert eksamen. Det innebærer at studenten kan sitt hvor som helst, sammen med hvem som helst og med tilgang til absolutt alt av hjelpemidler, avsluttet Engelien før hun ga ordet videre til universitetslektor Ketil Mathiassen som redegjorde for det arbeidet som UiO har gjort for å få en bedre og mer virkelighetsnær eksamen.

 

Han fortalte at de måtte gjøre noen administrative grep for å få digital eksamen inn i emnebeskrivelsen for faget, og at det var enklere å gjøre det for Teach First, for de er en mindre gruppe studenter. Den første  digitale skoleeksamen ble avholdt sommeren 2011og vil også bli gjennomført våren 2013.

 

- Vi ønsket å forskyve studentenes oppmerksomhet mot evnen til observasjon og analyse. I samarbeid med studentene ønsket vi å eksaminere studentene i store deler av studielitteraturen, derfor valgte vi multiple choice som en del av eksamen. For en lærer er det viktig å kunne analysere og observere, og hvordan en skal bruke teorien inn i analysen. Koblingen mellom praksis og teori, var en utfordring for oss, men vi hadde jobbet mye med det og visste hvordan vi skulle håndtere det. Vi ønsket også virkelighetsnære utfordring i videocaser. Samtidig var vi ambisiøse med å ha som mål at studentene skulle lære gjennom eksamen, og faktisk så opplevde vi det gjennom den første eksamen. Det var også et mål å redusere kostnadene ved eksamen, men vi må erkjenne at det ligger en stor kostnad i starten i dette prosjektet, fortalte Mathiassen.

 

Han fortalte videre at de opplevde en stor endringsvilje blant både de faglige og administrative ansatte. Mathiassen understreket at det ligger et enormt forarbeid i et slikt prosjekt.

- En utfordring var blant annet hva vi skulle velge av læringsplattform, vi valgte Fronter og har hatt et godt samarbeid med dem. Vi hadde også en kjempejobb med å lage gode caser som ikke var for lange og som hadde god variasjon i filmingen og god lyd. Vår erfaring er at en må ha fagkunnskap for å designe gode caser.

 

Eksamendesignet

Mathiassen forklarte at den digitale skoleeksamen for Teach Firs var tredelt. Først en multiple choice-del med 32 randomiserte spørsmål som

ble gjennomført 30 minutter. Denne delen ble vektlagt som en tolvdel. Han sa at de hadde fått tilbakemelding fra studentene på at de opplevde at vektleggingen hadde vært for lav. I del to skulle studentene velge en av to problemstillinger som skulle drøftes i lys av en aktuell teori. Studentene kunne både samarbeide og bruke hjelpemidler. Her var vektleggingen tre tolvdeler. Siste del var en videocase på 15 minutter hvor studentene hadde fire timer til å teste evner til observasjon og analyse. Også her var samarbeid og hjelpemidler tillatt. Denne delen ble vektlagt åtte tolvdeler.

- Vi så at studentene før eksamen hadde organisert litteraturen under tema. Det betyr at studentene hadde gjort betydelig arbeid i forkant av eksamen. Det er jo nettopp slik vi ønsker at studentene skal jobbe. Vi erfarte at de studentene som ikke hadde gjort dette, gjorde det betydelig dårligere på eksamen.

 

Evaluering

Universitetslektoren fortalte at de hadde fått gode tilbakemeldinger fra studentene og at de ikke var redd for å bygge videre på disse erfaringene og oppskalere til en digital hjemmeeksamen for alle som tar PPU, om lag 350 studenter på heltid og deltid.

- Vi ønsker at det skal bli lettere å administrere streamingserver, og at digitale case kan samles på en stor UiO-server med mulighet for metatagging. Målet er å utvikle flere gode spørsmål til bruk i multiple choice-oppgaver, gjerne i samarbeid med studentene. En annen viktig oppgave er produksjon av digitale case, som vi blant annet gjør i samarbeid med andre i sektoren, avsluttet Ketil Mathiassen.

 

Status uke 5

• Deltatt på Mediasite User Group – møte i Amsterdam, rundt 20 deltakere fra norsk UH-sektor av totalt mer enn 100. Utvekslet erfaringer og knyttet kontakter med andre brukere fra hele Europa.
• Deltatt på ISE (Integrated Systems Europe) – messe i Amsterdam, snakket med ulike relevante leverandører, fått god oversikt over aktuelt utstyr.
• Deltatt på NTNU Videres inspirasjonsdag for forelesere i Trondheim.
• UNINETTs arbeid med Mediasite har fått bred omtale på hjemmesiden til Sonic Foundry.
• I gang med plan for kapasitetsøkning og robustifisering av Mediasite-installasjon.
• Arbeid med produksjonssetting av Camtasia Relay fortsetter.
• Rektor ved UiO lanserer Camtasia Relay som verktøy for hele UiO i sin blogg.
• Jobber med ytterligere hastighetsforbedring på FileSender (CloudStor).

Notes of the Nordic media group meeting 14 January 2013

UNINETT participates in the Nordic Media Group, where the nordic research networks and higher education institutions work together on issues concerning lecture recording, streaming and online meetings with e.g. AdobeConnect.  The group meets online once a week on Monday 10.30-11.30, typically in an AdobeConnect meeting room.  Meetings are announced on the mailinglist

Notes of the Nordic media group meeting 14 January 2013

Present: Thorkild Jensen (DeIC), Markus Schneider (SUNET), Erik Kikkenborg (NorduNet), Jan Meijer (Uninett), Ragnar Olafsson (Dalarna)
Location: https://c.deic.dk/nordic-meetings/
Follow up from previous meeting: Ragnar send a reply to Markus about sharing the in-room flash basic help file, Dalarna is positive to have it re-used with a creative commons “free reuse with attribution” license.

Todays agenda had 1 point: a demo of the AdobeConnect videotelephony pod by Erik Kikkenborg

Erik Kikkenborg has been working on connecting H323 end points to AdobeConnect using what Adobe calls the “video telephony pod”.  He now has it more or less working, although there appears to be some firewall problem that cuts the video stream after a short number of minutes.

We tested in http://se-tug-fmg-acp1.acp.sunet.se/fmg/

Thorkild would send audio/video through his local H323 end point.

Process to initiate the stream:

• Erik as meeting host clicks Open Stream in “video telephony pod”
• types in ip-address to remote end point
• Thorkild popped up with his audio and video being sent via his video conferencing unit

Functionality:

• the H323 unit is used to *send* audio and video to the AdobeConnect room
• there is NO video/audio from AdobeConnect back to this video conferencing unit
• image froze after some minutes but likely due to firewall issue that Erik mentioned he still needs to figure out

Screenshot of the demo:

Markus is considering a deployment scenario at Karlstad where he creates a room for each of the 5 video conference
rooms Karlstad Uni has, if you want a meeting with a video conference unit there, you would use one of these 5 AdobeConnect rooms.

Thorkild mentions a problem that needs to be investigated: when entering a meeting room where a video telephony
stream is already started, he gets audio but no video.

Erik: the big unknown is how many simultaneous streams can the Flash Media Gateway handle?  Ask Julian?

Way forward:

• Erik to work out how to stabilise video telephony (firewall issue!)
• Erik to figure out what he can on simultaneous streams
• Thorkild to ask Julian@ConnectAdvantage Support about any limitations/numbers on simultaneous streams scaling
• Thorkild to report back on issue he experienced when entering a meeting room with already active stream
• Follow up next Monday

The next Nordic Media Group meeting is scheduled for next Monday, 21 January.  During that meeting we will follow up
on the AdobeConnect – IP-telephony pod integration and we hope Erik will be able to demo the SIP/traditional
telephony integration as well.